Madagaskarnytt

Gassisk språk og frankofoni

I opptakten til konferansen for frankofone stater senere i måneden presenterer SEFAFI en lengre artikkel om situasjonen for det gassiske spræk som tales av 22 mill. på denne øya. I motsetning til de fleste stater på fastlandet har Madagaskar et felles språk, men med flere dialektforskjeller. I ande land, slik som Frankrike og Tyskland, har det administrative språket vært dominert av hovedstaden. Slik også på Madagaskar der merina-dialekten er det som oftest oppfattes som «offisielt språk» f.eks. i media og i undervisning. Under regimet til Didier Ratsiraka 1975 – 1991 forsøkte man å satse på «malgachisation» å innføre gassisk språk i skole og administrasjon. Man ønsket også å etablere et «felles gassisk språk» ved å ta opp dialektord i språket. Men forsøket falt i fisk. Lærerne var ikke opplært i å bruke gassisk som undervisningsspråk og skolebøker og læremateriell på gassisk var mangelvare. Resultatet av denne perioden var også at franskkunnskapene ble dårligere og enda i dag er det mange lærere som ikke er gode nok i fransk. Elevene som får undervisning i fransk, lærer ikke å bruke språket, samtidig lærer de heller ikke morsmålet sitt fordi barna må knote og lære alle ting på et fremmed språk som ligger langt fra deres hverdag. Ifølge statistikk fra Utdanningsdepartementet er 46% av gasserne analfabeter og bruker bare gassisk muntlig. Resultatene etter fem års grunnskole viser at bare 58,7% klarer grunnskoleeksamen. Dette er et alarmsignal som viser at det er noe grunnleggende galt i skoleverket når man satser på å lære alle ting på et fremmed språk som heller ikke lærerne behersker. Bare 6 % av gasserne behersker fransk muntlig og skriftlig, og engelskkunnskapene er elendige. Uansett, Madagaskar er en øy og må kunne et internasjonalt språk for å bli en del av verden. I tillegg til fransk må det gis opplæring i engelsk, spansk, kinesisk og arabisk. (Tribune 10. nov. 2016)