På torsdag fikk den politiske krisen på Madagaskar en ny dramatisk vending. I flere timer var det skyting mellom ulike greiner innenfor ordensstyrkene i et område på Antanimora, ikke så langt fra sykehuset Gerard et Robic. Vi kunne høre dramatisk skuddveksling og kanonskudd helt til Isoraka, tre-fire kilometer unna. Status etter gårsdagens sammenstøt er minst fire drepte og mange sårede. Det er blitt bekreftet at to av de døde var gendarmer på hver sin side i konflikten. Den tredje omkomne var en tilfeldig forbigående. Vi har nå også fått melding om at en pastor i den reformerte kirke (FJKM), døde i dag morges av skuddskadene og stort blodtap. En avis rapporterer også om en femte person, men dette er enda ikke blitt offisielt bekreftet.

De mange forsøk og prosesser for å etablere et samlende overgangsstyre på Madagaskar, har i siste fase mislyktes. Desember måned har vært preget av fullt brudd i forhandlingene, og på lille-lille-juleaften var det igjen omfattende bruk av tåregass i gatene. Syv personer ble behandlet på sykehus og tretten personer skal være arrestert etter gårsdagens sammenstøt mellom politi og demonstranter. Den politiske situasjon på Madagaskar er like kaotisk ved årets slutt som ved årets begynnelse. Dette året fortjener absolutt den klassiske betegnelsen ”annus horribilis”. Akkurat nå er det vanskelig å finne lys i tunnelen.

Etter ti måneder med lammende krise og to måneder på overtid i forhold tidsfristen i Maputo-avtalen, har de stridende partene på Madagaskar endelig blitt enige om fordelingen av de sentrale maktposisjonene i overgangsstyret. Det har vært en tøff maktkamp, med flere politiske blindveier, før partene kunne underskrive en avtale tidlig om morgenen den 7. november i Addis Abeba.  I mellomtiden hadde Andry Rajoelina på egen hånd, stikk i strid med Maputo-avtalen, utnevnt en såkalt ”samlingsregjering”, med sin egen statsminister som leder. Han ble i kjølvannet av dette ydmyket i FN’s hovedforsamling, da han to ganger ble nektet å tale som Madagaskars statsoverhode, på tross av at han hadde fått formell invitasjon av FN-administrasjonen.

Det er over tre uker siden det ble skrevet under flere avtaler mellom de stridende partene i krisen på Madagaskar. Disse avtalene burde kunne legge et godt grunnlag for et samlende overgangsstyre og fredlig sameksistens. En har fått et veikart for hvordan landet skal kunne styres i en overgangsperiode, samtidig som en er blitt enige om ulike overgangsinstitusjoner som skal ivareta forsoningsprosesser og gjenoppbygging.
Men enda har en ikke klart å bli enige om hvem som skal inneha de tre mest sentrale posisjonene i overgangsstyret, dvs vervene som president, visepresident og statsminister. Nye og lange forhandlinger i Mosambik sist uke, ble avsluttet uten at en kom til enighet. Nå som det bare er åtte dager fram til den avtalte frist for å etablere et nytt styre, er det knyttet stor spenning til om en vil lykkes. Vi håper selvfølgelig det beste, men frykter det verste.  
Madagaskars framtid ligger nå i hendene til en politisk elitegruppe og militære kuppmakere. Hvis en ikke lykkes med å etablere et samlende overgangsstyre innen kort tid, vil landet fortsatt utarmes av udemokratiske institusjoner, vilkårlige fengslinger, korrupte rettsprosesser, og depresjon i næringslivet. De nærmeste dagene kan bli avgjørende for lang tid framover. Akkurat nå er posisjonene ganske fastlåste. Det trengs nye undere før Madagaskar er helt over krisen.

Nettsidene ”Sobika” og ”Topmada” har til dels vært gode informasjonskilder under krisen.  Men det har vært påfallende lite nyhetsstoff på disse stedene den siste tiden. Når journalistene i Topmada ikke har levert nytt nyhetsstoff på over en uke, så kan en nesten tro at det plutselig har blitt paradisiske tilstander på Madagaskar. Det motsatte er nok tilfelle. Meklerne i regi av Den Internasjonale Kontaktgruppen for Madagaskar, har ikke lyktes med å finne samlende løsninger på de vanskeligste stridsspørsmålene. En av forhandlerne, som jeg har snakket med flere ganger, er akkurat nå relativt pessimistisk med tanke på muligheten for å bli enig om et charter. Samtidig signaliserer politiske analytikere i Antananarivo frykt for at Marc Ravalomanana vil prøve å ta tilbake makten ved en militær intervensjon. Tiden fram til nasjonaldagen 26. Juni vil kunne markere et veiskille. I denne perioden vil det være et underliggende press i retning av å synliggjøre nasjonal samling og forsoning, som i seg selv kan utløse nye og positive forhandlingsprosesser. Ravalomanana har på sin side mer enn antydet at han om nødvendig vil bruke væpnet makt for å komme tilbake før denne helt spesielle dagen.

Madagaskar er inne i den mest brennende politiske krisen siden uavhengigheten i 1960. Spørsmålet er om Madagaskar kan komme ut av ilden som fugl Føniks – ung og ny og renset for fortidens feil.

Overgangsregimet HAT har de siste åtte dagene prøvd å normalisere situasjonen i landet, gjennom å utnevne nye ministere, regionssjefer, militærledere, direktør for etterretningstjenesten, direktør for antikorrupsjonskontoret BIANCO og andre toppledere. Sist helg hadde overgangspresident Andry Rajoelina en sjarmoffensiv i havnebyen Toamasina, slik han også har hatt i flere andre storbyer tidligere. Det er populært med utdeling av billig ris og matolje, på tross av at dette til dels er varer som kommer fra det falne forretningsimperiet til Ravalomanana. Gjennom fjernsynsintervjuer og pressekonferanser gir de nye lederne inntrykk av å ha full kontroll. Det blir sagt at det internasjonale samfunn blir nødt til å godta ”de facto” at landet har fått et nytt styre. Men samtidig registrerer vi at regimet nå tar i bruk harde midler for å holde på makten. Politiske demonstrasjoner er blitt forbudt, presse- og ytringsfrihet er blitt innskrenket og Ravalomananas støttespillere blir regelrett forfulgt. Dette skjer parallelt med at regimet mister støtte i det viktige borgerskapet i Antananarivo og det nå vokser fram en massiv motstand i Antsirabe.

Last month Madagascar´s president, Marc Revalomanana, resigned and handed over power to the military after more than two months of protests by Andry Rajoelina, The country´s main opposition leader. A day after the army seized power, Rejoelina, a 34 year old occupies the presidential compound as president, despite his being under ? aged, according to the constitutions of the country to be president. The question is ? would this amount to a coup d´etat or a legitimate transfer of power? Les mer her.

En måned etter statskuppet har Marc Ravalomanana utnevnt Manandafy Rakotonirina som sin nye statsminister. Den nye statsministeren ble presentert, med militær beskyttelse, for 20.000 demonstranter på Ambohijatovo i går. I sitt budskap sendt over høytaleranlegget på demonstrasjonsplassen, understreket Ravalomanana at han ikke har gått av som president. Han gjorde det klart at han har annulert sitt dekret av den 17. mars om et militærdirektorat, for å bane vei for en ny, legitim regjering. Utnevnelsen av Manandafy er, i følge Ravalomanana, klarert med det internasjonale samfunn. Dette betyr sannsynligvis at han har sikret seg støtte fra Den Afrikanske Union (AU) og Sammenslutningen av Sør Afrikanske Stater (SADC), på sin rundreise i påskeuken.

Den nye og selverklærte presidenten Andry Rajoelina på Madagaskar har allerede få dager etter statskuppet satt andre - og dårligere - standarder for det gassiske utdanningssystemet. Les hele artikkelen her.

Det er ikke blitt etablert ro og orden på Madagaskar, etter at Andry Rajoelina lyktes med sitt statskupp i ”slow motion”. Krisen er på ingen måte over. Nasjonens grunnvoller rystes fortsatt. Store motdemonstrasjoner arrangeres hver dag på Demokratiplassen, med paroler som ”Nei til statskupp”, ”Ja til Grunnloven” og ”Gi oss Ravalomanana tilbake”. Ordensmakten har de siste dagene igjen brukt tåregass og skremmeskudd for å oppløse demonstrasjoner og gateslagsmål.

Kopi av kronikk i VG 18.03.2009.

I går ble Madagaskars lovlig valgte president tvunget til å gi sine fullmakter til et militærdirektorat. Hvordan kunne det skje på den fredelige øya i Det indiske hav?

De to siste ukene har ordensmakten hatt en nøkkelrolle i krisen på Madagaskar. Forrige uke var politi, gendarmeri og militæret massivt til stede i gatene både i hovedstaden og i andre byer. Demonstrasjoner ble forhindret og oppløst. Tåregass ble benyttet i stor stil for å stoppe folkeansamlinger, tyverier og opptøyer. Sentrale sentrumsområder ble avstengt. Mange ble arrestert. En rekke skyteepisoder med tragisk utgang fant sted, helt inn i denne uken. Men ordensmaktens offensive rolle har også avdekket uklare kommandolinjer, misnøye med lønnsforhold, patriotisme, spenninger mellom eldre og yngre offiserer, oberster som setter generaler på sidelinjen, og indre solidaritet på tross av konflikter og mytteri. Og samtidig som offiserer ordnet opp i indre-militære forhold tidlig i denne uken, fikk mobben igjen herje fritt i store butikkanlegg på Tanjombato, en av forstedene til Antananarivo. I den eksplosive atmosfære som nå preger Madagaskar, er veien mellom orden og lovløshet kort. Det er nå knyttet stor spenning til hva de militære lederne snakker om i lukkede rom. De føringer som blir tatt av yngre offiserer, kan bli helt avgjørende for utgangen av denne krisen. Det er neppe tvil om at disse folka har autoritet til både å tvinge fram president Ravalomananas avgang så vel som å bringe opposisjonsleder Rajoelina tilbake til forhandlingsbordet. Offiserenes operasjoner, i mer eller mindre samarbeid med andre sentrale aktører, kan få konsekvenser for Madagaskars videre skjebne i mange år framover. En dårlig krisehåndtering vil kanskje frambringe en ny krise om 5-10 år. En god kriseløsning kan forhåpentligvis bringe landet ut av den deprimerende krisesyklusen.

Krisen på Madagaskar fortsetter. De siste to ukene har vært preget av erobringer, forhandlinger og tilbakeslag om hverandre. En dag ble fire ministerier erobret av opprørske demonstranter med hvitkledde hyrder i spissen, men bare noen timer senere ble de samme ministeriene gjeninntatt av det sittende regime ved hjelp av militære styrker. På lørdag 21. Februar ble det første av tre forhandlingsmøter mellom president Ravalomanana og eksordfører Rajoelina avholdt, men allerede fire dager senere var det fullt brudd i forhandlingene. På onsdag 25. Februar trakk erkebiskop Odon Razanakolona i den katolske kirke seg som meklingsleder, men allerede to dager senere var han overtalt til på nytt å lede firkløveret av kirkelige fredsmeglere. Rajoelina holdt døren åpen for nye forhandlinger etter en samtale med FN’s spesialutsending Hailé Menkerios på fredag, samtidig som han har proklamert generalstreik og nye demonstrasjoner fra og med i dag. En kan med god grunn spørre: Er dette stillingskrig, eller er dette forhandlingsklima?

Krisen på Madagaskar er nå inne i sin fjerde uke. Det svinger stadig mellom håp og pessimisme, mellom forventninger og desillusjoner. I den ene fjernsynsreportasjen ser en sporene av demokratiske prosesser, i den andre observerer en anarki og pøbelskap. Mens det i morgentimene kan være gode og konstruktive forhandlinger mellom representanter for de to fløyene, er det massemønstringer og uro i gatene noen timer senere. Det er nå umulig å vite om krisen vil dra ut i langdrag eller om en samlende forhandlingsløsning vil kunngjøres innen kort tid. Vi håper jo i det lengste på et politisk under. Med fire kirkeledere som meglere i de pågående forhandlingene, går det fortsatt an å tro på et mirakel!

Krisen på Madagaskar fikk en dramatisk vending på lørdag ettermiddag. I likhet med det som skjedde på den svarte mandagen for to uker siden, brøt også denne gang tusenvis av demonstranter opp fra den fredlige demonstrasjonen på 13.-Mai-Plassen, med et klart mål i sikte. Nå var det presidentpalasset Ambohitsorohitra på Antaninarenina som var i fokus. Ordensmakten, som tydeligvis var godt orientert om disse planene, hadde utkommandert soldater og gendarmer tett i tett langs gatene i hele kvartalet rundt palasset.

Det ble ingen ny storm på Madagaskar. Den første stormen tidlig i forrige uke, ble ikke etterfulgt av en ny. Borgermester Andry Rajoelina varslet riktignok full storming av de øverste samfunnsposisjonene på lørdag, men det ble med noen ubetydelige vindkast. Nå var plutselig ikke den fremadstormende opposisjonspolitikeren "i vinden lenger".

"Er det stille etter stormen, eller stille før en ny storm?" Spørsmålet passer godt på situasjonen på Madagaskar i etterkant av opptøyene i begynnelsen av uken og foran nye demonstrasjoner på lørdag. Skolebarna har holdt seg hjemme, og mange forretninger og offentlige institusjoner har vært stengt.

Madagaskar er inne i en dyp, nasjonal krise. En sterk misnøye over landets president Marc Ravalomanana og hans regjering, utløste et voldsomt sosialt opprør på mandag. Aggresjonen ble vendt mot sentrale presse- og nyhetsinstitusjoner, overklasseforretninger, og ikke minst de varemagasiner som symboliserer presidentens økonomiske imperium.

Regjeringen på Madagaskar har utarbeidet en konkret og spendende plan for en rask og effektiv utvikling av landet.

Tre år er gått siden de dramatiske begivenhetene våren 2002 som førte Marc Ravalomanana til makten. Hva har skjedd på den politiske fronten? Hvordan har han lykkes med sitt program? Hvor står Madagaskar i dag?

Glem Mauritius, Réunion, Seychellene og Zanzibar: Er du ute etter det virkelig urørte paradiset, reis til den store øya i det Indiske hav. Det er ikke uten grunn at gasserne omtaler sitt land som "l`îIe du Continent", øya som er et kontinent.

Denne artikkelen oppsummerer begivenhetene under seksmåneders krisen i 2002; beskriver det dramatiske presidentvalget, og sosiale og økonomiske følger av krisen.