Det er tid for å bryte «Madagaskar-syklusen»

Detaljer

Publisert: søndag 24. november 2013 15:35

Skrevet av ØD

• 
• 

Vi gjengir her en fri oversettelse av en artikkel skrevet av Soamiely Andriamananjara som er seniorøkonom ved World Bank Institute. Synspunktene er hans egne og reflekterer ikke nødvendigvis Verdensbankens. (Oversatt av Øyvind Dahl.)

Den 20. desember 2013 skal Madagaskars velgere gå til urnene for å velge en ny president. Mange prioriteringer venter på vinneren, men en av dem er «Madagaskar-syklusen» – det fenomen at hver gang en økonomisk vekst er i ferd med å ta av, oppstår en politisk krise. Dette har vært en konstant utfordring for politikerne i den nyere historien til denne øystaten. Faktisk har alle tidligere episoder med hurtig vekst på Madagaskar vært av kort varighet og ikke bærekraftige. Uten unntagelse har slike vekstperioder blitt stoppet av politiske kriser, i alle tilfellene har den sendt økonomien ut i fritt fall. Se vedlagte figur

 Som et resultat av «Madagaskar-syklusen», har politikerne ikke vært i stand til å snu Madagaskars langvarige økonomiske tilbakegang. I de tre siste tiårene har BNP per innbygger falt med gjennomsnittlig 1,2 prosent per år – et fall fra 1 268 dollar i 1908 til 843 dollar i 2012. Verdensbanken har anslått at mer enn 92 prosent av innbyggerne lever for under 2 dollar dagen og fattigdommen har økt sterkt. Det er disse faktorene som driver frem «Madagaskar-syklusen».

Fra et politisk økonomisk perspektiv er «Madagaskar-syklusen» et eksempel på hva som skjer når veksten ikke inkluderer alle sektorer, eller for å bruke en nyere sjargong, når fremgang ikke blir delt mellom innbyggerne. Riktignok har økonomien opplevd vekst, og alle makroøkonomiske indikatorer har bedret seg. Men ulykkeligvis har noen deler av samfunnet – noen regioner, noen profesjoner, noen sektorer, noen forretningsinteresser, og listen kunne fortsettes – blitt satt på sidelinjen og ikke fått del i den økonomiske suksessen. Ettersom økonomien fortsatte å vokse, har også frustrasjonen i disse ekskluderte gruppene vokst. Og med frustrasjonen vokste også harmen. Legg til denne blandingen en dash av svake institusjoner og en håndfull misfornøyde og opportunistiske politikere, og du har alle ingrediensene for en «Madagaskar-syklus» – hver gang økonomien ser ut til å ta av, oppstår et politisk opprør! Den gassiske forkjærligheten for sentralisert økonomisk og politisk makt virker til å forverre denne eksplosive cocktailen.

Madagaskars nye president og hans regjering vil åpenbart ha behov for å stabilisere og starte opp igjen en økonomi som har vært ødelagt av en nesten fem år lang politisk krise (kombinert med flere naturkatastrofer). Han vil måtte ta grep for å gjenopprette gjensidig tillit og respekt mellom gassiske borgere og landets ulike statlige institusjoner. Han vil måtte gå løs på økende sikkerhetsproblemer. Han vil måtte forsikre investorer, givere og andre interessenter at hans administrasjon har tatt de nødvendige grep.

Disse er de minst vanskelige oppgavene. Den gassiske økonomi har gode evner og har vist potensial for høy økonomisk vekst. Gassiske politikere og deres rådgivere har demonstrert at de er i stand til å generere en økonomisk vekst. Det er ingen tvil om det. Men nå er tiden kommet til at de står opp og viser hvordan en slik vekst kan opprettholdes. Vil de være i stand til å skape en vekst som kan inkludere flere? Kan de få til en blomstrende vekst som kan deles bredt utover? Det vil ikke bli en enkel affære. Men hvis den nye administrasjonen er opptatt av velferden til over 20 millioner gassiske borgere, skulle en topp prioritert sak bli å forstå og ta hånd om alle faktorene som driver frem denne ulykkelige syklusen. La oss stå sammen med dem for å lykkes!

Kilde: http://www.brookings.edu/blogs/africa-in-focus/posts/2013/11/20-madagascar-cycle-sy