Madagaskarnytt

Det ble avtale i Maputo

Detaljer

Publisert: onsdag 30. november -0001 01:00

Skrevet av Øyvind Dahl

• 
• 

Redaktøren av denne spalten (ØD)har i dag valgt å sette inn hele informasjonsskrivet fra NMS' representant Arild M. Bakke i denne spalten.

Informasjonsskriv nr 13: Den politiske krisen på Madagaskar v/ representant Arild M. Bakke, Det Norske Misjonsselskap

BROBYGGING OG KRISELØSNING I MAPUTO

Det ble brobygging over et hav av politiske og personlige motsetninger i Maputo. Etter mange år med bitter strid og syv måneders lammende krise, fikk endelig den gassiske filosofien om ”fihavanana” – fredlig sameksistens – gjennomslag hos politiske erkefiender. Allerede første forhandlingsdag den 5. August kunne Marc Ravalomanana, Andry Rajoelina, Didier Ratsiraka og Zafy Albert ha måltidsfellesskap rundt samme bord. Lange og krevende forhandlinger, helt til sene nattetimer, fant sted mellom disse fire, med støtte fra internasjonale meglere. Den unge Rajoelina måtte ansikt til ansikt med ”fedrene” gi den ene innrømmelsen etter den andre, mot at han fikk beholde presidentembetet i overgangsperioden. Mosambiks ekspresident Joaquim Chissano lyktes med sin målsetning om å få på plass et samlende og inkluderende overgangsstyre. - Det rapporteres også at de medbrakte sikkerhetsvaktene fra Antananarivo, tidlig godtok oppfordringen om å legge fra seg sine våpen. Oberst Charles, som var aktiv under mytteriet, kuppet og de etterfølgende fengslingene av politiske motstandere, og som Rajoelina nå hadde tatt med som sin livvakt, fikk det visstnok travelt med å bygge bro over til Ravalomanana-leiren i ledige stunder…. Det sitter tydeligvis noe igjen av den kristne oppdragelsen om fred og forsoning, som han har fått i ulike FLM-menigheter helt tilbake til sine oppvekstår i Vondrozo!

Klokka tre natt til søndag den 9. August kunne de fire protagonistene skrive under en politisk avtale og flere tilleggsdokumenter. Med dette er den tredje republikk umiddelbart avsluttet og overgangsstyret HAT snart oppløst. En er blitt enige om hovedprinsippene for nasjonal gjenoppbygging, fredlig sameksistens og samarbeid om overgangsstyret. Mange av avtalepunktene har blitt grundig forberedt i de forhandlingene som har pågått i regi av Den Internasjonale Kontaktgruppen for Madagaskar, helt tilbake til april. Folkeavstemning om en ny grunnlov, presidentvalg og valg av ny nasjonalforsamling skal skje innen en periode på maksimum femten måneder (artikkel 2). I overgangsperioden forvaltes den utøvende makt dels av en overgangspresident, med en ny visepresident under seg, dels av en regjering med 32 medlemmer, med en statsminister og tre visestatsministere i spissen. Alle parter skal stå sammen om utvelgelsen av statsminister, mens de andre ministerpostene vil bli fordelt mellom ulike politiske bevegelser. En er også enige om at regjeringsmedlemmene ikke får anledning til å stille som kandidater ved det kommende presidentvalget (artikkel 4-5).– Istedenfor senatet etableres Det Høye Overgangsråd, med 65 medlemmer. Parlamentet vil bli avløst av en Overgangskongress, med 268 medlemmer. I tillegg vil en opprette Det Nasjonale Råd for Forsoning, Det Nasjonale Råd for Økonomisk og Sosial Utvikling og Den Nasjonale Komité for Forsvar og Sikkerhet. Videre skal det dannes en ny, uavhengig valgkommisjon, i nært samarbeid med internasjonale organer. Forfatningsdomstolen (HCC) blir erstattet av Den Høye Overgangsdomstol (HCT) (jfr artikkel 4). – Des meste skal være på plass i løpet av en periode på 30 dager. De fire avtaleunderskriverne er enige om å møtes på nytt i Maputo om ca 10 dager for å avklare fordelingen av de ulike embetene i denne overgangsstrukturen.

Spørsmålet om generell politisk amnesti og Ravalomananas videre skjebne var de vanskeligste spørsmålene under forhandlingene i Maputo, slik det også var under forhandlingene på Carlton i Antananarivo. Men etter mye tautrekking ble det også underskrevet flere særavtaler om disse spørsmålene. Det gjenstår riktignok å få vedtatt en amnestilov i den nye overgangskongressen, men i prinsippet er en enige om et generelt politisk amnesti fram til den datoen avtalen ble underskrevet. Imidlertid blir det presisert at det ikke blir amnesti for ”overgrep mot menneskeheten, krigsforbrytelser, folkemord og alvorlig voldshandlinger i strid med menneskerettighetene” (artikkel 14 i hovedavtalen).

Ravalomanana har i en særavtale blitt frikjent fra dommen i juni om misbruk av statlige midler. Også Didier Ratsiraka har fått annullert den straffedommen han fikk i etterkant av krisen i 2002. - Det overlates imidlertid til rettsapparatet, eventuelt en internasjonal kommisjon, å avklare om Ravalomanana skal straffeforfølges for blodbadet ved presidentpalasset Ambohitsirohitra den 7. Februar 2009, hvor over 35 personer ble drept og nærmere 200 ble såret. – De politiske realiteter innebærer imidlertid, i følge flere av dagens aviser, at både Ravalomanana og Ratsiraka, kommer til å få fullt amnesti. Hvis Ravalomanana skulle bli dømt for ”alvorlige voldshandlinger”, ville også Ratsiraka (med henvisning til 10. august 1991-hendelsen) og Rajoelina (med basis i militærets skyting mot fredlige demonstranter i perioden etter kuppet 17. Mars i år) kunne bli dømt for det samme.

Det spekuleres allerede nå i muligheten av at Ratsiraka og Ravalomanana vil stille som presidentkandidater i 2010…! Ingen av dem er helt avvisende når spørsmålet om dette blir stilt i dagens L’Express. Ratsiraka sier at ”Ingen kan spå om framtiden. Bare Gud vet!” For sin del svarer Ravalomanana at ”Det er for tidlig å si noe sikkert om dette. Overgangsperioden er på hele femten måneder!”. - Men uansett, i motsetning til Rajoelina og Zafy vil verken Ratsiraka eller Ravalomanana få noen funksjoner i overgangsstyret. Ravalomanana har akseptert at han nå ikke lenger er president og at han ikke får noe politisk embete i overgangsperioden. Mens Ravalomanana ble plassert til høyre for Chissano ved åpningsmøtet i Maputo, som visstnok skal være et symbolsk uttrykk for at han da ble rangert høyest, fikk Rajoelina samme plass ved avslutningsmøtet. - Ravalomanana har også godtatt at han ikke skal komme tilbake til Madagaskar, før situasjonen har roet seg ned. Derimot vil medlemmer i hans parti Tiako I Madagasikara (TIM) fylle ulike funksjoner i det nye overgangsstyret.

Hovedstadspressen er gjennomgående positiv til det som har skjedd. - Midi uttaler: ”Det har vært fire fantastiske dager. Alle slags følelser har blitt aktivisert disse dagene: optimisme, pessimisme, frykt, angst, spenning, sinnsro, etc. Hele det gassiske folk har med utålmodighet ventet på resultatet av konferansen i Maputo… Det var således med en stor lettelse at et helt folk i går kunne motta meldingen om at en avtale til slutt hadde blitt signert av de fire lederne natt til søndag”. - Tribune sier: ”Politikerne har gjort opp seg i mellom. Forhandlingene i regi av Den Internasjonale Kontaktgruppen under ledelse av Joaquim Chissano i Maputo, har endelig funnet en løsning på den politiske krisen på Madagaskar. De to hovedrivalene har gitt avkall på personlige ambisjoner, i respekt for nasjonens overordnede interesser”. - Taratra konkluderer: ”Undertegninga av avtalen om prinsippene for et nytt overgangsstyre, framforhandlet i løpet av fem dager i Maputo, har åpnet et nytt kapittel i Madagaskars historie. Endelig fant en fram til de kompromisser, som en har etterlyst i mange måneder. Fihavanana og gassiske samfunnsverdier seiret til slutt. Det er åpenbart at de fire bevegelsene har bestrebet seg på å ivareta nasjonens beste, midt i vanskelige og krevende forhandlinger. Alle de involverte partene har fått gjennomslag for viktige anliggender i disse historiske forhandlingene, selv om ingen har fått det hundre prosent slik som en ønsket”. – Les Nouvelles sier: ”Konferansen i Maputo er en stor suksess for Andry Rajoelina, tatt i betraktning at han kunne befeste sin posisjon som president for overgangsstyret, mot å inngå innrømmelser i forhold til Ravalomananas status… Framfor alt, Rajoelina og to tidligere statsledere har innbrakt en stor seier og vist en respektfull handling, da de tilga fjerdemann, som ved noen viktige skilleveier, selv ikke ville tilgi.” Malaza skriver: ”Et nytt ark kan vendes. Samme hva slags erklæringer som måtte komme fra deltagerne på Maputo-møtet, er situasjonen totalt forandret. Prinsippene for avtalen er udiskutable. Et konsensuelt og inkluderende overgangsstyre skal bli etablert. Joaquim Chissano og kontaktgruppen har lyktes med å få de fire lederne til å stå sammen om en avtale.”

Avtalen ble signert på Joaquim Albert Chissano Internasjonale Senter i Maputo. For mannen som ledet forhandlingene og som har fått dette konferansesenteret oppkalt etter seg, må denne avtalen være en stor personlig triumf. Den 69 år gamle Albert Chissano er Mosambiks store sønn, og han har etter hvert etablert seg som en statsmann av internasjonal klasse. Han selv har stått midt i skuddlinjen i turbulente perioder i sitt eget lands historie. Dessuten spilte han en aktiv rolle i arbeidet med å forsone ulike grupper i Mosambik, i kjølvannet av borgerkrigen som lammet landet i mange år. Hans politiske karriere startet allerede i frigjøringskampen mot kolonimakten Portugal, og han var Mosambiks utenriksminister de første elleve årene etter frigjøringen i 1975. Da landets første president døde i en flyulykke i et fjellområde i Sør Afrika i 1986, overtok Chissano som landets president. Han var statsoverhode i hele nitten år fram til 2005, etter at han hadde frasagt seg gjenvalg i presidentvalget i desember 2004. Fra og med 2006 har han fungert som FN’s spesialutsending i ulike konfliktområder. Han er allerede blitt tildelt en internasjonal pris for sitt fredsbyggende arbeid, og nå blir det kanskje flere utmerkelser for denne helt spesielle mannen! Forhandlingene har skjedd i nær forståelse med flere regionale og internasjonale organisasjoner. Disse organisasjonene vil sammen etablere et sekretariat i Antananarivo med det første, med tanke på å følge opp avtalen og de forestående valgene.

Avtalen som nå er underskrevet gir reelt håp om politisk normalisering, et stabilt overgangsstyre og internasjonal anerkjennelse. Forhåpentligvis vil det igjen bli fart i samfunnsmaskineriet, turistnæringen og utenlandske investeringer. Kanskje en også kan føre videre de gode målsetningene i Madagascar Action Plan (MAP), som ble utarbeidet av Ravalomanana-styret, i nært samarbeid med utenlandske rådgivere??

Selv skulle vi gjerne ha sett at de fire underskriverne, i likhet med ministrene i overgangsstyret, ikke får stille ved presidentvalget i 2010. Dette ville ha vært et viktig bidrag, etter min mening, til en stabil og god overgang til den fjerde republikk, samtidig som det ville kunne åpne vei for en ny og annerledes politisk generasjon. Men uansett gleder vi oss i dag over at grunnlaget er lagt for brobygging og en nasjonal gjenoppbygging! Lenge leve ”fihavanana”!