Artikler

Under finner du generelle artikler relatert til Madagaskar.

Mellom håp og desillusjoner
Tekst: Arild Bakke (17.02.2009)

Krisen på Madagaskar er nå inne i sin fjerde uke. Det svinger stadig mellom håp og pessimisme, mellom forventninger og desillusjoner. I den ene fjernsynsreportasjen ser en sporene av demokratiske prosesser, i den andre observerer en anarki og pøbelskap. Mens det i morgentimene kan være gode og konstruktive forhandlinger mellom representanter for de to fløyene, er det massemønstringer og uro i gatene noen timer senere. Det er nå umulig å vite om krisen vil dra ut i langdrag eller om en samlende forhandlingsløsning vil kunngjøres innen kort tid. Vi håper jo i det lengste på et politisk under. Med fire kirkeledere som meglere i de pågående forhandlingene, går det fortsatt an å tro på et mirakel!

I midten av forrige uke ble de to fløyene i den politiske striden, endelig enige om å sette seg til forhandlingsbordet. Jacques Sylla, tidligere statsminister og nåværende parlamentspresident, leder delegasjonen for presidentpartiet. Monja Roindefo, statsminister i det selverklærte overgangsstyret, er i førersetet for gruppen som representerer opposisjonen. De fire kirkelederne i det økumeniske rådet FFKM, leder forhandlingene, i samarbeid med FN-utsendinger. - Ifølge min informant, som er med på forhandlingene, skjedde det et aldri så lite gjennombrudd etter 2-3 dager, da en oppnådde en felles forståelse om å søke etter konstitusjonelle løsninger på den politiske krisen. FFKM har dessuten vedtatt en resolusjon hvor en ber partene om å avstå fra gatebråk, skittkasting og sjikanering, for å skape mest mulig ro rundt forhandlingene. Men om det har vært fordragelighet og konstruktive innspill ved rundbordssamtalene, så har det til dels vært full storm i gatene på byen. Det har nok vært enklere å ha kontroll på forhandlingskortene enn å kontrollere folkehopen. - Men nå som over 150 personer har mistet livet som direkte konsekvens av krisen (i følge L’Hebdo de Madagascar 13. Februar), så har en ikke noe alternativ til forhandlingslinjen. Den katolske bispekonferansen advarte i slutten av forrige uke mot muligheten for borgerkrig, hvis en ikke finner en politisk løsning gjennom forhandlinger.

Hvis en skal holde seg innenfor konstitusjonelle rammer, så er det opplagt at Rajoelina må gi etter på sitt krav om å få være president i et ”overgangsstyre”. Derimot kan en tenke seg at Ravalomanana må godta en omformet presidentstilling, med mindre makt, for sin del. Andre alternativer er at senatspresidenten overtar, eller at det blir lyst ut nytt presidentvalg tidligere enn planlagt. Om Ravalomanana eventuelt får fortsette som president, vil han styrke sin autoritet hvis han kvitter seg med det nye presidentflyet. Både han og landet vil også være tjent med at han fratrer som generaldirektør for TIKO, så lenge som han sitter i presidentembetet. - Mye av misnøyen som Rajoelina målbærer, er nettopp knyttet til den uklare grensesettinga mellom statlige anliggender og private interesser. Da Ravalomanana på et regjeringsmøte nå nylig, orienterte om at hans radio- og fjernsynskanal MBS skulle nedlegges og at alt utstyret ville bli overført til de statlige kanalene, visste en ikke om han snakket som statsoverhode eller bedriftseier, eller kanskje begge deler... 

Det trengs også en offentlig gjennomtenkning av de prinsipielle og praktiske sidene ved de mange gavene som blir gitt av presidenten. Kanskje det ikke er det helt store problemet at en skole får hjelp til utbygging eller at en landsens prest får en motorsykkel, på grunn av såkalte ”presidentløfter”. Ideelt sett burde likevel denne typen tildelinger skje gjennom vanlige søknadsprosedyrer, knyttet opp til de budsjettene som ulike ministerier forvalter. Det er vel det som heter "transparens" og "godt styresett"? – Men særlig alvorlig blir det, når det skapes bindinger mellom president og viktige aktører i samfunnet. Dette er nylig blitt diskutert i toppledelsen i Den Gassisk Lutherske Kirke (FLM). Etter at kirkeledelsen hadde gjennomtenkt sin meglerrolle og politiske upartiskhet nå under krisen, gjorde en et viktig veivalg sist fredag. To biler ble da levert tilbake til landets president, med tanke på å fri seg fra uheldige bindinger i arbeidet med å finne løsninger på krisen.

Forrige uke var ellers preget av at presidentpartiet svarte med større motdemonstrasjoner. Nå skulle det bevises at også presidenten har stor oppslutning i folket. TIM, som partiet heter, samlet sine tropper under parolene ”for loven” og ”mot terrorisme”, på det nasjonale stadionanlegget Mahamasina. Det var på samme sted at konger og dronninger før den franske kolonialiseringa i det attende århundre, hadde sine folkemønstringer. I følge troverdige kilder var det ca 30.000 pro-Ravalomanana samlet på onsdag, mens antallet på lørdag visstnok var steget til ca 40.000. Mange trosset med andre ord eksordfører og opposisjonsleder Rajoelina sin oppfordring om å holde seg hjemme på onsdagen. - På lørdagen derimot samlet Rajoelina igjen sine støttespillere på 13.-mai-plassen. Selv om det er vanskeligere å angi antallet på en åpen aveny enn på et stadionanlegg, så var det opplagt flere som viste offentlig støtte til Ravalomanana på lørdag enn de som sluttet opp om Rajoelina. For eksordføreren, som proklamerer at han ”har folket bak seg” og at ”folket står over konstitusjonen”, så må dette ha vært en skikkelig nedtur. Det var kanskje derfor det likevel ikke ble noe av planene om å erobre noen ministerier sist lørdag. Han nøyde seg med å utnevne noen flere ”avenyministre”, mens Ravalomanana et par kilometer unna lovde sine tilhengere å fortsette som president i de tre gjenværende årene av valgperioden. Den store nyheten i presidentens tale på Mahamasina var at han åpner opp for at det nedsettes en internasjonal, uavhengig undersøkelseskommisjon i regi av FN, som skal se nærmere på hva som gikk galt utenfor presidentpalasset den 7. februar og hvem som skal stilles til ansvar for blodbadet.

Både Ravalomanana og Rajoelina har utnevnt sine spesialutsendinger, såkalte PDS, til å lede Antananarivo kommune. De to PDS-ene går begge inn i sine respektive jobber med stil. - Det har nesten et tragikomisk skjær over seg, når begge startet den nye arbeidsuken i dag med flaggheising på henholdsvis Tsimbazaza og Mahamasina, omkranset med hver sin flokk av kommuneansatte. Mens Ravalomananas utsending ba om full konsentrasjon om viktige kommunale oppgaver, oppfordret den andre til gå-sakte-aksjoner. Med tanke på byens helse og velvære, håper jeg i alle fall at renholdsarbeiderne går fort!! Dette sier jeg uten å ville bli beskyldt for å være partisk i denne kommunale lederstriden...

Jeg vet ikke hvor renholdsarbeiderne havnet i dag. Men det var i alle fall fortsatt en større folkehop som stilte opp på 13.-mai-plassen litt utpå dagen. Nå som en hadde utnevnt hele 10 ministre i skyggeregjeringen, var tiden kommet for noen erobringer. En bestemte seg for å aksjonere mot de to nærmeste departementene, nemlig befolknings- og sportsministeriet på Analakely. Men ordensmakten hadde selvfølgelig forskanset seg utenfor disse bygningene så vel som ved andre ministerier. Etter forhandlinger mellom offiserer og representanter for det såkalte ”overgangsstyret”, fikk en delegasjon lov til å gå helt fram til de gjenlåste bygningene. Da utsendingene ikke hadde utstyr til å bryte opp dørene, måtte de vende tilbake til demonstrantene uten å ha lyktes med sitt oppdrag. Men dette var ikke populært hos mobben! De mest utålmodige begynte da å kaste stein mot ordensmakten. Det ble da svart med masse varselskudd og mye tåregass. Militæret klarte å få kontroll etter et pasr timer, uten at det ser ut til at noen ble skadet. – Sent på ettermiddagen var Rajoelina tilbake på 13.-mai-plassen, hvor han lovde demonstrantene å legge en ny slagplan i løpet av kvelden sammen med sin skyggeregjering. Situasjonen er med andre ord høyst labil. Rajoelina instruerer sin forhandlingsdelegasjon, samtidig som han diskuterer nye aksjoner med sine "ministre"... Det skal ikke mye til før det blir opptøyer, i en slik overopphetet situasjon. Så sent som i dag har det vært uro i Fianarantsoa og Antsiranana. Og i slutten av forrige uke ble flere drept i gateopptøyer i Tulear.

Så langt vi vet, står bra til med alle de norske på Madagaskar. Denne uken samler vi alle i Det Norske Misjonsselskap på Antsirabe. På tirsdag og onsdag skal vi ha en idédugnad, hvor 12 representanter fra FLM og 12 representanter fra misjonærfellesskapet, skal drøfte videre drift og forvaltning av det tradisjonsrike tunet på Antsirabe. Dette er starten på en prosess som skal fortsette i ulike organer hele dette kalenderåret. Kanskje en kan finne en driftsform som velsigner FLM og det gassiske folk, samtidig som den beriker NMS og reisende nordmenn? – Resten av uken skal misjonærene være samlet til fagdager. Programleder Anne Karin Kristensen i NMS-Stavanger og andre foredragsholdere vil undervise om ledelse, organisasjonsutvikling, det sivile samfunn, og partnerskap mellom kirke og misjon. Vi håper og ber om at foredrag og samtaler vil istandsette oss som aktører i den gassiske samfunn generelt og i menighetsbyggende arbeid spesielt. - Tro og håp seirer! Det skjer under også i dag!