Artikler

Under finner du generelle artikler relatert til Madagaskar.

Krisen på Madagaskar fortsetter. De siste to ukene har vært preget av erobringer, forhandlinger og tilbakeslag om hverandre. En dag ble fire ministerier erobret av opprørske demonstranter med hvitkledde hyrder i spissen, men bare noen timer senere ble de samme ministeriene gjeninntatt av det sittende regime ved hjelp av militære styrker. På lørdag 21. Februar ble det første av tre forhandlingsmøter mellom president Ravalomanana og eksordfører Rajoelina avholdt, men allerede fire dager senere var det fullt brudd i forhandlingene. På onsdag 25. Februar trakk erkebiskop Odon Razanakolona i den katolske kirke seg som meklingsleder, men allerede to dager senere var han overtalt til på nytt å lede firkløveret av kirkelige fredsmeglere. Rajoelina holdt døren åpen for nye forhandlinger etter en samtale med FN’s spesialutsending Hailé Menkerios på fredag, samtidig som han har proklamert generalstreik og nye demonstrasjoner fra og med i dag. En kan med god grunn spørre: Er dette stillingskrig, eller er dette forhandlingsklima?

I perioden etter at opposisjonsleder Rajoelina mislyktes med å erobre presidentpalasset den 7. Februar, fastholdt han strategien om å etablere et symbolsk fotfeste i maktstrukturen i Antananarivo. Dette var jo en framgangsmåte hans politiske motstander, president Ravalomanana, hadde suksess med for syv år siden. Ved en overtagelse av sentrale maktinstitusjoner blir motpartens autoritet svekket, samtidig som en sikrer gode forhandlingskort når en kriseløsning skal utformes. Rajoelina har nok også vært under et sterkt press fra resultatorienterte og til dels aggressive demonstranter, som har krevd at ord og paroler måtte bli til handling. Den første aksjonen ble iverksatt overfor to ministerier som ikke ligger langt unna demonstrasjonsområdet på 13.-Mai-Plassen. Denne operasjonen gav ikke de ønskede resultater, ettersom ordensmakten måtte gripe inn med tåregass overfor demonstranter som kastet stein. Et par dager senere var det imidlertid ingen motstand da demonstrantene stormet fire andre ministerier. Dører ble brutt opp, bilder av Ravalomanana ble knust, og de nye ministrene kunne innta sine kontorer. Men seiersrusen varte ikke lenge. Den påfølgende natten ryddet det sittende styre opp. Politi- og militærstyrker tok vekk alle veisperringer i det aktuelle område, de gjenerobret de fire ministeriene og myndighetene kunngjorde at aktivitetene skulle fortsette som normalt.  

Etter den ”blodige lørdagen” den 7. Februar har det vært flere prosesser med tanke på å finne en forhandlingsløsning på krisen. Her har de fire kirkelederne i kirkerådet FFKM spilt en sentral rolle, med god støtte fra flere FN-utsendinger. En kommisjon bestående av tre medlemmer fra hver side, klarte i samarbeid med meklerne å lage et utkast til en kriseplan. Viktige elementer i denne planen er, ifølge min informant på innsiden av dette miljøet, revisjon av landets konstitusjon, en overgangsperiode med en samlingsregjering og et nytt presidentvalg. Da dette forslaget forelå, fikk en overbevist Ravalomanana og Rajoelina om viktigheten av direkte samtaler mellom dem. På lørdag den 21. Februar proklamerte således Rajoelina på 13.-Mai-Plassen, til synlig forargelse hos mange av hans støttespillere, at ”den lange marsjen”, som var planlagt samme dag, måtte avlyses til fordel for hans møte med Ravalomanana en knapp time senere. De to hovedpersonene i krisen møttes som avtalt på et katolsk senter i hovedstaden. Dette møtet, som ikke varte lenger enn ca 45 minutter, gav grunnlaget for noen relativt rolige dager, uten nervepirrende demonstrasjoner, mindre offentlig skittkasting og fravær av politiske arrestasjoner. 51 personer som var blitt arrestert i forbindelse med gjenerobringen av de fire ministeriene, ble sluppet fri.

Da de to protagonistene skulle møtes til sitt fjerde møte onsdag 25. Februar kl 15.00, kom ikke president Ravalomanana som avtalt. Det skapte fullt forhandlingsbrudd og ny krise da han ikke innfant seg etter en dagstur til provinshovedstedene Mahajanga og Toamasina. I presidentpartiet ble det hele forklart med at opposisjonsleder Rajoelina brøt forutsetningene for forhandlingene, da han la opp til å komme med en mye større delegasjon enn det som var avtalt. Opposisjonen tolket imidlertid fraværet som manglende vilje til å prioritere viktige forhandlinger. Samme kveld trakk erkebiskop Odon Razanakolona seg som meklingsleder, med den begrunnelse at det ikke hadde vært reell bevegelse i samtalene så langt. Han la heller ikke skjul på at han var lei av alt utenomsnakk og taktisk spill. Det er også en kjent sak at erkebiskopen har vært under et sterkt press fra sine nærmeste medarbeidere i den katolske kirke. Sterke krefter i den katolske kirke ønsker ikke å la seg styre og utmanøvrere av landets president, men vil heller gi legitimitet til det sosiale opprøret. Erkebiskopen følte seg svært uvel allerede da han ble buet ut på Mahamasina søndag 8. Februar, da han på vegne av FFKM uttrykte sin tydelige og sterke medfølelse med de pårørende til de som ble drept under sammenstøtet mellom demonstranter og presidentgarde dagen før, samtidig som han ikke ville kreve presidentens umiddelbare avgang.

I løpet av dagene med direkte forhandlinger mellom Ravalomanana og Rajoelina, kunne en spore en viss misnøye i deler av opposisjonen. Noen av de mest radikale var imot forhandlingslinjen, mens andre var misfornøyd med at Rajoelina gjorde seg til talsmann for hele opposisjonen. Men etter forhandlingsbruddet har Rajoelina og ledere fra en rekke opposisjonspartier blitt enige om å jobbe sammen under paraplyen ”Comité National de Coordination” Dette blir en politisk koalisjon med 34-årgamle Rajoelina som leder. Mens eksordføreren til nå i hovedsak har hatt sitt politiske apparat i hovedstaden, vil han nå bygge en politisk plattform utover hele landet, fra landsbynivå, gjennom distriktsnivå og helt opp til det nasjonale nivå. Selv om Rajoelina bare klarte å samle noen få tusen personer på demonstrasjonene på henholdsvis Mahamasina sist torsdag og på 13.-Mai-Plassen på lørdag som var, så skal en ikke se bort fra at han kan få en opptur de kommende dagene. Den første testen på den nye koalisjonens styrke, vil være oppslutningen om den tillyste generalstreiken fra og med i dag.  Det er nå en underliggende strategi fra opposisjonen å lamme samfunnet så mye at det planlagte toppmøtet til Den Afrikanske Union i juli 2009, ikke kan arrangeres med Ravalomanana som vert. Allerede i mars måned er det ventet en delegasjon fra denne organisasjonen, som skal vurdere Madagaskars mulighet til å arrangere storsamlinga. Selv om bygging av et 5-stjerners hotell, kongressenter og 54 villaer går etter planen, så kan manglende politisk stabilitet velte hele dette prestisjetunge arrangementet. Ravalomanana vil nok strekke seg langt for å unngå et slikt scenario.

Erkebiskop Odon Razanakolona har etter tre samtaler med FN-utsending Hailé Menkerios før helgen, godtatt å lede nye forhandlinger i regi av kirkerådet FFKM, under forutsetning av at partene holder inngåtte avtaler, respekterer full ytringsfrihet og at politiske arrestasjoner opphører. FN-utsendingen tar til orde for en kriseløsning som ikke bare forener de to stridende partene, men hele Madagaskar. Han mener at i et land hvor kirkene har en sentral rolle i folks kultur og hverdag, vil kirkerådet FFKM kunne ha en nøkkelrolle i arbeidet med å finne løsninger. Selv tror Menkerios at etablering av en nasjonal forsoningsregjering vil være det beste i en overgangsperiode. – Det blir spennende å se om kirkeledere og FN-utsendinger vil lykkes i sine bestrebelser de kommende dagene. Hvis ikke de to partene klarer å forene alle gode krefter og å gi avkall på personlige maktambisjoner, så kan denne krisen bli langvarig. Vi håper og ber om at forhandlingsklimaet vil overvinne stillingskrigen!