Artikler

Under finner du generelle artikler relatert til Madagaskar.

De to siste ukene har ordensmakten hatt en nøkkelrolle i krisen på Madagaskar. Forrige uke var politi, gendarmeri og militæret massivt til stede i gatene både i hovedstaden og i andre byer. Demonstrasjoner ble forhindret og oppløst. Tåregass ble benyttet i stor stil for å stoppe folkeansamlinger, tyverier og opptøyer. Sentrale sentrumsområder ble avstengt. Mange ble arrestert. En rekke skyteepisoder med tragisk utgang fant sted, helt inn i denne uken. Men ordensmaktens offensive rolle har også avdekket uklare kommandolinjer, misnøye med lønnsforhold, patriotisme, spenninger mellom eldre og yngre offiserer, oberster som setter generaler på sidelinjen, og indre solidaritet på tross av konflikter og mytteri. Og samtidig som offiserer ordnet opp i indre-militære forhold tidlig i denne uken, fikk mobben igjen herje fritt i store butikkanlegg på Tanjombato, en av forstedene til Antananarivo. I den eksplosive atmosfære som nå preger Madagaskar, er veien mellom orden og lovløshet kort. Det er nå knyttet stor spenning til hva de militære lederne snakker om i lukkede rom. De føringer som blir tatt av yngre offiserer, kan bli helt avgjørende for utgangen av denne krisen. Det er neppe tvil om at disse folka har autoritet til både å tvinge fram president Ravalomananas avgang så vel som å bringe opposisjonsleder Rajoelina tilbake til forhandlingsbordet. Offiserenes operasjoner, i mer eller mindre samarbeid med andre sentrale aktører, kan få konsekvenser for Madagaskars videre skjebne i mange år framover. En dårlig krisehåndtering vil kanskje frambringe en ny krise om 5-10 år. En god kriseløsning kan forhåpentligvis bringe landet ut av den deprimerende krisesyklusen.

Rykter om utenlandske leiesoldaters tilstedeværelse har florert i gassiske medier siden krisen startet i januar. Den slags anklager bygger effektivt opp under fedrelandsfølelse og patriotisme, samtidig som de svekker regimets autoritet og tillit. I mangel av billedbevis og annen dokumentasjon, har seriøse observatører ristet på hodet over snakket om 200-300 leiesoldater. Men ryktene fikk plutselig ny styrke, da aviser og fjernsyn viste bilder av seks utlendinger blant politi og soldater på 13.-Mai-Plassen onsdag 4. Mars. Bildene viser tydelig at sivilt kledde ”hvitinger” gir ordre til politiet. Opposisjonen fikk selvfølgelig nytt krutt i sine taler, og i kasernene ble offiserer og soldater rammet av sjokk og forvirring. Avsløringen var en medvirkende årsak til den omfattende uro en har registrert i de væpnede styrker den siste uken. Analysene om de faktiske forhold spriker. Men utlendingene innenfor ”la zone rouge” var i alle fall ikke vanlige turister! Enkelte kilder mener at dette var leiesoldater fra det sørafrikanske selskapet International Corporate Services, som visstnok tar høyrisiko oppdrag i land som Irak og Afghanistan (L’ Hebdo de Madagascar 6. Februar). Forsvarsminiser Ranaivonarivo, som i mellomtiden har blitt avsatt og gjeninnsatt i stillingen, hevdet sist uke at utlendingene er sivile våpeninstruktører, som gir innføring i nyimportert antiterrorvåpen. Forsvarsministeren forvarer oppdraget med at en allerede har lang tradisjon med å samarbeide med franske instruktører om bruk av våpen.  Andre militære ledere mener at en ikke kan sammenligne oppdraget med det etablerte samarbeidet med franske instruktører, ettersom disse utlendingene bisto aktivt i et væpnet oppdrag mot demonstranter.

Søndagens mytteri i hærens personell- og forsyningsavdeling CAPSAT ble et nytt veiskille i den politiske krisen. Det som skjedde var helt unikt i Madagaskars historie. I 1975 var det riktignok et mytteri i politiet, som var en medvirkende årsak til at landets daværende president måtte gå av. Men det er første gang i Madagaskars etterkolonihistorie at et slikt opprør har skjedd i hæren. - Utbryterne på CAPSAT fikk straks støtte i andre forsvarsavdelinger, og opprøret nådde sitt foreløpige høydepunkt da øverstkommanderende general i forsvarets overkommando ble erstattet av oberst Ndrianarijaona André sist onsdag. Allerede dagen før hadde forsvarsminister Ranaivonarivo blitt tvunget til å skrive sin avskjedssøknad. Hendelsen i forsvarsdepartementet, som ble filmet av et fjernsynsteam, hadde et tragikomisk preg. Forsvarsministeren ble omringet av et stort antall soldater og offiserer, som nektet ham å kjøre ut porten. Han prøvde forsiktig å spille på sin autoritet som admiral, uten at de underordnede ville adlyde. Til slutt gikk han tilbake til kontoret sammen med ”gisselmakerne”, hvor han ble presset til å gi sin tilslutning til mytteriet, uten at han ville gi etter. Det hele endte med at han til slutt ble tvunget til å skrive sin egen avskjedssøknad. Da han etterpå kom ut på trappen ved forsvarsdepartementet, hadde han en kort hilsen til de mange mytteristene som var samlet. Med glimt i øyet og en myndig stemme sa han: ”Ingen av dere er mine fiender”. Og så fortsatte han med å si: ”Jeg forholder meg til Den hellige skrift, som lærer oss følgende: ”Elsk dine fiender. Og be for dem som forfølger dere”! – Selv om Ranaivonarivo stilte som forsvarsminister på regjeringsmøtet på Iavoloha i går, så har han neppe noen reell makt akkurat nå. Både han og andre høyt dekorerte militærledere, som det er mange av på Madagaskar, er nå tilsynelatende skjøvet til side, mens oberstene har den reelle makt. En kan trygt snakke om ”Merkverdige Madagaskar” på mer enn en måte!

Det militære sirkuset byr på nye oppvisninger hele tiden. Flyvåpenet på Ivato har jagd vekk sikkerhetsstyrken ved presidentflyet Air Force One, punktert dekkene på flyet, og tatt over den videre kontroll av dette prestisjetunge flyet.  I går ettermiddag ble opposisjonens ”statsminister” Monja Roindefo eskortert til statsministerens representasjonsbolig på Mahazoarivo av mytteristene. Hans møte med statsminister Charles Rabemananjara, som varte i ca en halvtime, blir av kommentatorene tolket som noe helt annet enn en høflighetsvisitt. Avisene skriver i dag at Rabemananjara-regjeringen nå er fratatt all reell makt. Det store spørsmålet er hva som vil skje med presidenten selv. Vil opposisjonen la ham få beholde en symbolsk status, eller vil han bli presset ut? Det kan hende at vi får svar på dette siste spørsmålet i løpet av noen timer eller noen få dager… Fortsatt er det også et uavklart spørsmål om hæren står samlet, eller om det vil skje et nytt opprør mot den nye hærledelsen. Forholdet mellom militære styrker, gendarmeri og politi innen felleskommandoen EMMO-NAT er uten tvil spenningsfullt. Nettopp denne nyorganiseringen av ulike ordensmakter, har utløst mye frustrasjon, ikke minst hos de militære. Militæret blir satt til oppgaver som normalt ligger under gendarmeri og politi. Situasjonen er ikke blitt bedre av at politiet har fått betydelige lønnsforhøyelser, men de militære lønninger ligger langt etter. Det er vel nokså symptomatisk at vi har hørt lite om EMMO-NAT etter at mytteristene tok over kommandoen i forsvaret. Men mytteristene understreker igjen og igjen at de ikke har til hensikt å etablere et militært styre.

Alt dette skjer samtidig som det har vært seriøse forhandlinger i regi av kirkerådet FFKM og FN i et par uker fram til månedsskiftet februar/mars, og at bestrebelsene på å finne konstitusjonelle kriseløsninger har fortsatt kontinuerlig til dags dato. En nasjonal kongress med deltagelse fra de stridende parter, det sivile samfunn, handelsstand, ordensmakt og kirkerådet, skulle egentlig ha startet arbeidet med å finne en samlende løsning denne uken. Men denne kongressen er utsatt på ubestemt tid, på grunn av boikott fra opposisjonen og manglende sikkerhetsgrantier fra ordensmakten. Forhandlingsdelegasjonene som har representert de to protagonistene var på et tidspunkt enige om en 9-punkts plan for å løse krisen. Men de to siste ukene har det vært umulig å få med opposisjonsleder Rajoelina med på videre forhandlinger, på tross av utallige forsøk fra kirkeledere, FN’s spesialutsending og det diplomatiske korps. En rekke utenlandske delegasjoner har vært klare i sin henstilling om å finne en forhandlingsløsning, som respekterer demokratiske tradisjoner og konstitusjonelle prinsipper. Denne siste uken har det diplomatiske korps, herunder ambassadør Dag Nissen, kommet med flere kommunikeer. For to dager siden uttalte denne gruppen følgende: ” Vi er overbevist om at en nasjonal dialogkonferanse med deltagelse fra representative Raiamandreny (Mødre-og-fedre) i det gassiske folk, vil være en unik og siste sjanse for Madagaskar å finne en fredlig løsning på den aktuelle krise. Alle ikke-demokratiske alternativer til en slik nasjonal kongress, enten det er tale om et statskupp, et militærstyre eller den aktuelle lovløshet, er uakseptable og vil ikke bli godkjent. Alle dette vil ha alvorlige og negative konsekvenser for relasjonen mellom Madagaskar og det internasjonale samfunn så vel som ens mulighet til å støtte den videre utvikling av landet, i tillegg til de umiddelbare belastninger denne krisen allerede har påført det gassisk folk”.  I dag har FN’s generalsekretær Ban Ki Moon igjen uttalt at eneste løsning på den aktuelle krise på Madagaskar er at dialogen gjenopptas. – Valget burde være greit! Vi håper inderlig at de som akkurat nå har landets framtid i sine hender, gjør det rette valget!

Det står bra til med oss norske. Vi frykter så langt ikke for vår sikkerhet. Det skal imidlertid ikke legges skjul på at vi er desillusjonerte over det som skjer, men vi prøver å holde motet oppe så godt vi kan.