Artikler

Under finner du generelle artikler relatert til Madagaskar.

I går ble Madagaskars lovlig valgte president tvunget til å gi sine fullmakter til et militærdirektorat. Hvordan kunne det skje på den fredelige øya i Det indiske hav?

Det er paralleller mellom den valgte president Marc Ravalomanana og kuppmaker Andry Rajoelina.

Begge har brukt posisjonen som hovedstaden Antananarivos ordfører som springbrett for å komme til makten og skyve ut rivalen. Begge har brukt gatedemonstrasjoner og folkemøter på byens hovedaveny, dag etter dag.

Men det er én viktig forskjell. Ravalomanana hadde bak seg et demokratisk valg der han fikk over 50 prosent av stemmene.

Det var disputten om valgresultatet som førte til seks måneders protester før han kunne tas i ed som landets president i 2002. I løpet av disse seks månedene ble det ikke knust en rute. Ravalomanana hadde kontroll over titusenvis av mennesker som demonstrerte og streiket dag etter dag.

Rajoelina har ikke hatt kontroll over folkemassene. Tvert i mot virker det som at han har brukt arbeidsløse og vandaler som brekkstang for sin kampanje. På den ”svarte mandagen”, 26. januar, gikk demonstrantene løs på radio- og fjernsynsstasjonene, både de nasjonale og presidentens egne. De plyndret og brente. Etter hvert gikk de helt amok og angrep forretninger og varelagre både i Antananarivo og i andre byer. Pøbelen utnyttet situasjonen, og Rajoelina gjorde ikke noe for å stoppe dem.

Vendepunktet

7. februar ble den ”røde lørdag”. Rajoelina sendte demonstrantene mot det gamle franske guvernørpalasset der presidenten hadde sine kontorer. De ble møtt med skuddsalver.

Rajoelinas kampanje hadde fått sine første ”martyrer”. 28 mennesker ble drept og mange såret. Rajoelina oppnevnte seg selv som president for den ”høye autoritet for overgangsstyret” og utnevnte en ny ”statsminister”.

Uken etter forsøkte de nyutnevnte ”ministrene” å innta ministeriene. Ordenspolitiet hindret demonstrasjoner. Kirkerådet forsøkte med støtte fra FN og diplomatkorpset å få til et møte mellom de to kamphanene. Forhandlingene om en fredelig løsning brøt sammen etter tre dager.

Vendepunktet kom søndag 8. mars, da oberstene avsatte generalene og tok kontroll over våpenlageret. Nå fikk Rajoelina militær beskyttelse og demonstrasjonene kunne gjenopptas. 14. mars inntok opposisjonen statsministerkontorene. Rajoelina hevdet at nasjonalforsamling, senat og grunnlovsdomstol var oppløst.

Dette var et statskupp utenom alle demokratiske spilleregler. Forsøk på å få til en nasjonal kongress eller folkeavstemning ble feid til side av eks-ordføreren. Og mandag 16. mars om kvelden kunne hæren uten motstand innta presidentens kontorer i palasset der ”martyrene” var blitt skutt for tre uker siden.

Fattig flertall

Hva gikk galt for Marc Ravalomanana?

Presidenten har gjort en stor innsats for å nå ambisiøse mål formulert i en nasjonal femårsplan. Infrastruktur, veier, havner og flyplasser er blitt oppgradert, en undervisningsreform er på vei, helsetjenester er styrket, og en markedsliberalistisk tilnærming til økonomien har fremmet utenlandske investeringer og turismen. Økonomien gikk bedre enn på lenge, med ca 7 % vekst i 2008.

Men veksten skyldes særlig investeringer i gruve- og turistindustrien. De ca 75 prosent som lever under fattigdomsgrensen, merker ikke så mye til forbedringer i sin levestandard om det kommer asfalt på veiene. For dem er prisen på ris og andre basisvarer viktigere.

Misnøyen med Ravalomananas lederstil har blitt stadig sterkere det siste året. Folk har opplevd ham som mer og mer arrogant og maktsyk.

Korrupsjon og luksus

Ved valg på Nasjonalforsamlingen fikk Ravalomananas parti TIM 105 av 127 plasser, i Senatet har TIM og de presidenten utnevner, alle de 33 setene. Opposisjonen har ikke hatt noen maktposisjon, med ett unntak: Ordføreren i Antananarivo, som ble valgt med 63 prosent av stemmene i desember 2007.

Mest alvorlig er anklagene om at presidenten blander sammen egen forretningsvirksomhet med statens affærer. Hans konsern TIKO har monopol på en rekke varer. Det gis tollfritak for innsatsvarer til hans bedrifter, en del offentlige oppdrag har gått til hans egne bedrifter, uten konkurranse. Hans antikorrupsjonskontor har veket tilbake for å gripe inn i økonomisk ”snusk” innen hans egne virksomheter.

Marc Ravalomanana erklærte kamp mot korrupsjon. Store ord fikk et skudd for baugen da det i desember ble kjent at det sørkoreanske selskapet Daewo Logistics ville inngå en leieavtale på 99 år for å bruke et areal på størrelse med halve Belgia for å dyrke mais til egen befolkning.

Rett etter nyttår anskaffet presidenten et nytt luksusfly til 60 millioner dollar. Det internasjonale pengefondet satte foten ned da det ikke var klart hvordan flyet ble finansiert. Ingen har fått innsikt i detaljene rundt flykjøpet.

Ydmyk

Begeret rant over da presidenten stengte ordfører Andry Rajoelinas fjernsynssender rett før jul, etter at stasjonen hadde sendt et amatøropptak fra en tale av tidligere president Didier Ratsiraka. Ordføreren ga Ravalomanana et ultimatum på 30 dager for å gjenåpne senderen.

Dette ble ignorert. Dermed kom gatedemonstrasjonene, som begynte med innvielse av ”Demokratiplassen” i hovedstaden og sluttet med krav om presidentens avgang.

Presidenten har ikke kommet ham i møte. Forhandlingene kom for sent i gang.

Først da det hele begynte å bikke over til eks-ordførerens fordel, kom Marc Ravalomanana med innrømmelser. Han holdt en ydmyk tale for en uke siden der han tok ansvar for sine feil og sa han ville lytte til folket.

Men det var altfor lite og for sent.