Artikler

Under finner du generelle artikler relatert til Madagaskar.

Overgangsregimet hardt presset
Tekst: Arild Bakke (24.04.2009)

Overgangsregimet HAT har de siste åtte dagene prøvd å normalisere situasjonen i landet, gjennom å utnevne nye ministere, regionssjefer, militærledere, direktør for etterretningstjenesten, direktør for antikorrupsjonskontoret BIANCO og andre toppledere. Sist helg hadde overgangspresident Andry Rajoelina en sjarmoffensiv i havnebyen Toamasina, slik han også har hatt i flere andre storbyer tidligere. Det er populært med utdeling av billig ris og matolje, på tross av at dette til dels er varer som kommer fra det falne forretningsimperiet til Ravalomanana. Gjennom fjernsynsintervjuer og pressekonferanser gir de nye lederne inntrykk av å ha full kontroll. Det blir sagt at det internasjonale samfunn blir nødt til å godta ”de facto” at landet har fått et nytt styre. Men samtidig registrerer vi at regimet nå tar i bruk harde midler for å holde på makten. Politiske demonstrasjoner er blitt forbudt, presse- og ytringsfrihet er blitt innskrenket og Ravalomananas støttespillere blir regelrett forfulgt. Dette skjer parallelt med at regimet mister støtte i det viktige borgerskapet i Antananarivo og det nå vokser fram en massiv motstand i Antsirabe.

Den politiske krisen har tatt en alvorlig vending de siste dagene. Andry Rajoelina har tilsynelatende glemt sine egne paroler om demokrati og ytringsfrihet noen uker tilbake, nå som han selv har fått makten. Overgangsstyret har gjort forsøk på å stenge flere radio- og fjernsynskanaler, pressen blir pålagt sensur og det er lagt ned forbud mot politiske demonstrasjoner i hovedstaden. På mandag prøvde demonstranter, de såkalte ”legalistene”, å levere enn protest hos forfatningsdomstolen HCC mot stenginga av fjernsynskanalen TVMada, men ble overrumplet av de beryktede mytteristene i CAPSAT. Fra vårt utsiktspunkt på Isoraka, kunne vi se hvordan demonstrantene ble beskutt fra flere kanter. Status etter ca tre timer med skyteepisoder og bruk av tåregass, var to døde og over femten sårede. I tumultene ble også en bygning og flere biler brent. – En av de drepte var en politimann i sivile klær, som var sammen med demonstrantene. Informasjonen om denne politimannens tilstedeværelse i demonstrasjonen spriker mye, avhengig av hvem som uttaler seg. I følge regjeringen var han satt til å infiltrere demonstrantene, mens familien til avdøde påstår at han var med på demonstrasjonen på ordinært vis. Myndighetene har ikke klart å dokumentere sin offisielle uttalelse om at denne politimannen skal ha blitt skutt av ”meddemonstranter”.

I går ble det igjen alvorlige sammenstøt mellom ”legalister” og representanter for ordensmakten. Militæret satte en barrikade ved ”Demokratiplassen” på Ambohijatovo, for å forhindre nye demonstrasjoner med krav om demokrati og gjeninnsettelse av Ravalomanana. Igjen ble det åpnet ild og brukt tåregass i stor stil. I tre timer kunne en følge med på radio, da det fortløpende ble rapportert om militære forflytninger, da demonstranter ble forfulgt gjennom ulike bydeler, ja, endog inn på det store sykehusområdet ved Lac Anosy. Bildene som nå ligger ut på nett taler for seg. Dette billedmaterialet avdekker manglende respekt for grunnleggende menneskerettigheter. En ikke-bevæpnet kvinne i vill flukt, har geværmunningen rettet etter seg. En mann blir sparket på en brutal måte av de militære. En ungdom med tydelige skuddskader, blir holdt i varetekt av offiserer. – Den offisielle status denne dagen er én død og 38 sårede. Sykehuset sier at mange har skuddskader og at det blant de sårede skal være ett barn på to år og én gutt på ni år. Ifølge sikkerhetsminister Organès Rakotomihantaharizaka skal 28 personer ha blitt arrestert. Blant de arresterte skal det være to parlamentarikere, to senatorer og fire kvinner. - Nå blir altså folkevalgte arrestert på en ydmykende måte, når de krever respekt for konstitusjon og demokratiske organer. Offisielt blir det sagt at de folkevalgte er anklaget for å ha betalt folk for å demonstrere, men det er ikke blitt presentert noen dokumentasjon i form av bilder eller video på dette.

Hvis en går inn på forumsidene på www.topmada.com og www.sobika.com nå om dagen, så vil en se et voldsomt verbalt opprør mot mytteriet, statskuppet og den nåværende forfølgelsen i regi av offiserer og soldater i CAPSAT. Debattanter på nettsidene betegner denne militærgruppen som en ”utbrytermilits”, som vanærer hele det gassiske folk. Mange spør seg hvordan lovlydige offiserer i andre militærleirer kan akseptere denne form for ”militær lovløshet”. Det er ellers urovekkende at en på de samme nettsidene, nå registrerer at ekstreme grupper blant ”legalistene” tar til orde for væpnet oppstand. Det påstås at mytteristene ikke utgjør flere enn 150-200 personer. Samtidig får en høre at hele 140 bevæpnede soldater i den gamle presidentgarden, ikke meldte seg for det nye regimet ved fristens utløp. Det spekuleres ellers daglig i muligheten for at organisasjonen for Utviklingssamarbeid i det sørlige Afrika (SADC) vil gå inn med militære tropper, for å gjenopprette lov og orden. En vet med sikkerhet at det har vært en treningsleir i Mosambikk denne uken, uten at en vet noe nærmere om den konkrete foranledning. Men en vet derimot at president Ravalomanana har svært gode relasjoner til statslederne i denne del av Afrika. SADC har jo ekskludert Madagaskar fra organisasjonen etter det som skjedde 17. Mars. Og så sent som i fjor samarbeidet flere land i den Afrikanske Union om en militær invasjon for å avsette kuppstyret på den komorianske utbryterøya Anjouan, ca 250 km fra Madagaskar. - De færreste tror likevel at SADC vil prøve seg på et slikt risikoprosjekt på Madagaskar. En slik operasjon kan fort gjøre det enda vanskeligere å normalisere situasjonen. Det er mange som spør seg om Ravalomanana i det hele tatt har den nødvendige autoritet til å gjenopprette orden i det kaoset Madagaskar gjennomgår akkurat nå. Ravalomanana kan også få en utfordring i forhold til rettssystemet, hvis han blir stilt til ansvar for anklagene om korrupsjon og underslag. Ravalomanana sier selv at han har informert SADC og AU om at han vil gjennomføre et nytt presidentvalg, under internasjonalt oppsyn, før årsskiftet.

Fortsatt er det ingen stater eller internasjonale organisasjoner som offisielt har anerkjent det nye regimet. USAs ambassadør har denne uken gjentatt sitt budskap om at USA aldri vil kunne samarbeide med et styre som ikke er blitt etablert på konstitusjonelt vis. Selv den franske ambassadøren sier nå at Madagaskar må finne en konstitusjonell utgang av krisen. Det er ellers interessant at den tyske utenriksminister ikke har villet godkjenne at ambassadør Alphonse Ralison i Berlin, med blant annet ansvar for Norge, blir erstattet av en ny sendemann fra overgangsstyret HAT. – Det har skapt en litt morsom medieblest de siste dagene at Andry Rajoelina skal ha fått en skriftlig invitasjon til en FN-konferanse om Somalia, ettersigende underskrevet av FN’s generalsekretær, datert 1. april. Overgangsstyret mener her å ha en bekreftelse på at en internasjonal anerkjennelse er nært forestående, mens andre sier at brevet ikke er mottatt på diplomatisk vis. Noen hevder, med et smil, at brevdatoen avspeiler en aprilsnarr!! – Manglende utenlandsk anerkjennelse fører til alvorlig reduksjon i pengestøtten til statens ulike programmer. I inneværende år var over 50% av statsbudsjettet basert på utenlandske bidrag. En må nå kalkulere med store kutt i stat-stat-støtten, samtidig som tollinntektene ligger langt etter budsjettene. Det ser også ut som om Andry Rajoelina vil få problemer med å få kjøpere til presidentflyet Air Force One. Ravalomanana har henvendt seg til en rekke flyselskaper, med advarsel om rettslig forfølgelse av de som eventuelt kjøper flyet av det ”illegitime styret”.

Det er ingen tvil om at mange på Antsirabe vil ha Ravalomanana tilbake. Byen som i gassisk presse stundom blir omtalt som ”den norske byen på Madagaskar”, har markert en form for uavhengighet. Store folkemasser i Antsirabe nekter nå å underordne seg overgangsstyret og krever at den valgte presidenten må bli gjeninnsatt. Så sent som i går var den store avenyen mellom togstasjonen og Thermes demonstrasjonsområde for over 15.000 demonstranter. Et effektivt borgervern, som holder stand med barrikader ved innkjøringa til byen, forhindrer både militære og øvrighetspersoner å komme inn. Den nyutnevnte regionssjefen har fått ”innreiseforbud”, og han prøver nå tappert å styre Antsirabe fra Antananarivo. En gruppe på seks CAPSAT-soldater skal ha blitt anholdt, da de med sivile klær og skjulte våpen, prøvde å komme seg inn i byen. - Det er interessant å snakke med en del av mine kontakter på Antsirabe, som jeg vet har vært kritiske til en del av Ravalomananas disposisjoner, om det som nå skjer. De forklarer sin stillingtagen med følgende resonnement: ”Ravalomanana har gjort dumme ting og alvorlige feil. Men det nye styret er mye verre. Under Ravalomanana var det en positiv utvikling på flere områder, men nå har vi mistet mange industriarbeidsplasser, lærere blir oppsagt, bøndene får ikke solgt melka si og det er mindre ytringsfrihet nå enn tidligere. Ikke minst legger vi vekt på at Ravalomanana har erkjent sine feil og at han har lovet forbedring.” – Vi vet for øvrig at Antsirabe var presidentens siste stoppested, før han ble evakuert ut av landet. Allerede kuppdagen 17. Mars kom han i all hemmelighet til Antsirabe-området. Gråtende skal han og hans kone ha tatt farvel med de TIKO-ansatte på Andranomanelatra. Torsdag 18. Mars kl 22.30 om kvelden skal ekteparet ha blitt evakuert i all hemmelighet fra den lokale flyplassen, bare 1 kilometer fra landbruksskolen Tombontsoa. Over hundre TIKO-arbeidere ble kjørt til den nyasfalterte flyplassen sent om kvelden, uten å vite hva de egentlig skulle være med på. Alle fikk utdelt reflekser, og ble oppstilt langs begge sider av flystripen. Før de visste ordet av det hadde et stillegående fly, uten lys, landet på flyplassen. Flere hvite personer hadde en rask tur ut av flyet, før presidenten og hans kone kom med bil et par minutter senere. I løpet av kort tid var evakueringen gjennomført, uten at en vet hvor flyet kom fra eller hvor det dro til…

Det er kanskje noen som har lurt på hvor Det Norske Misjonsselskap (NMS) står i forhold til krisen. – For meg som representant for NMS, har det vært viktig å videreformidle nyansert informasjon og ikke ta partipolitiske standpunkter. Dette har jeg kanskje til en viss grad lyktes med, nå som jeg har fått tilbakemeldinger om at jeg har vært for kritisk til Ravalomanana fra et par personer, og jeg fra annet hold har hørt at jeg har vært for negativ til Rajoelina. I mine analyser har jeg prøvd å være talsmann for demokrati, ytringsfrihet, antikorrupsjon, samlende kriseløsninger og respekt for grunnlov og folkevalgte organer, uten å skjelne til den ene eller andre siden.  – I januar oppfordret vi i NMS kirkepresidenten i FLM til offentlig å ta avstand fra stenginga av Rajoelinas fjernsynskanal. Etter blodbadet ved Ambohitsirohitra-palasset var det naturlig for meg å melde meg som blodgiver. Et par dager senere var vi en liten delegasjon fra NMS som gav én million MGA (litt over tre tusen kroner) til hjelpekomiteen for de mange sårede Andry-tilhengerne. – Da kirkerådet FFKM i første halvdel av februar fikk i oppdrag å mekle i konflikten, bidro NMS til at kirkeledelsen i FLM kunne tilbakelevere to biler til Ravalomanana. Vi mente at disse bilene som kirkepresidenten hadde mottatt i gaver fra landets president, kunne gjøre ham partisk i de pågående forhandlingene. – Få dager etter at kirkepresident Rasendrahasina i søsterkirken FJKM, var blitt utsatt for torturering av CAPSAT-soldater, uttrykte vi får medfølelse i et brev til Rasendrahasina. – Så sent som i går åpnet vi en kanal til lutheranerne i overgangsstyret, hvor vi tar opp brudd på menneskerettigheter og manglende ytringsfrihet. Vi har allerede uttrykt vår sterke uro og bekymring, og det blir sannsynligvis nye møter om dette i løpet av helgen. – Personen jeg snakket med i går, uttrykte takk for at vi kan ha denne dialogen. Han sa at han skulle undersøke nærmere de faktiske forhold, samtidig som han konkluderte med følgende: ”Nå må vi oppføre oss slik, at ikke historiens dom kommer over oss!”.