Artikler

Under finner du generelle artikler relatert til Madagaskar.

Madagaskar er inne i den mest brennende politiske krisen siden uavhengigheten i 1960. Spørsmålet er om Madagaskar kan komme ut av ilden som fugl Føniks – ung og ny og renset for fortidens feil.

Undertegnede var nylig sammen med ambassadør Arild Øyen og ambassadesekretær Synne Bjørnrå på en delegasjonsreise til Madagaskar på oppdrag av utviklingsminister Erik Solheim. Oppdraget var å få en oversikt over den politiske situasjonen og gi råd når det gjelder Norges politikk overfor Madagaskar og norsk bistand til øya.

Vi hadde samtaler med ca 40 personer fra ulike politiske grupperinger, internasjonale organisasjoner, det sivile samfunn, ambassader og meglere.

Mange av de vi møtte pekte på at denne krisen kom som en følge av gassisk politisk ensretting, både i Didier Ratsirakas to presidentperioder (1975- 91) (1996-2001) og senest i Marc Ravalomananas periode (2002-09). Verken den ene eller den andre presidenten ga plass til opposisjon. Heller ikke Rajoelina, som tok makten ved kupp den 17. mars i år, gir plass for opposisjon. Ensretting fører til at demokratiet ikke fungerer. Politiske motstandere settes i fengsel og trakasseres. Når en ny president får makten, skifter han ut alle tidligere ledere, og møysommelig oppbygd kompetanse blir satt på porten. Hvert regime må begynne på null.

Håpet for fremtiden ligger i de forhandlinger som i disse dager foregår i Antananarivo. Under ledelse av FN og Den afrikanske union (AU) møtes nå utsendinger for fire politiske grupperinger knyttet til tidligere og nåværende presidenter uten at presidentene selv er til stede: Ratsiraka, Zafy, Ravalomanana og Rajoelina.

Målet er å etablere en samlende overgangsordning som inkluderer alle parter. Dersom dette lykkes, kan det bidra til en ny fremtid. Det skal gjennomføres en folkeavstemning for å godkjenne en ny grunnlov for den fjerde republikk - en grunnlov som sikrer alle politiske grupperinger en stemme i parlamentet. Deretter skal det gjennomføres valg på nytt parlament og et nytt presidentvalg.

For å få dette til, trenger Madagaskar internasjonal støtte. Det skal utarbeides nye valglister, de stemmeberettigede skal ha valgkort og valget må gjennomføres slik at alle grupperinger kan ha en reell sjanse for å bli hørt. Åpenhet og internasjonal kontroll må legge grunnlaget for en ny fremtid.

Forhandlingene stanger mot veggen når det gjelder spørsmålet om amnesti for tidligere politiske aktører. Ravalomanana har dømt sin forgjenger Ratsiraka, Rajoelina har dømt Ravalomanana, og Zafy ble avsatt av parlamentet. Rajoelina er for ung til å bli president.

Statskassen er nærmest tom. Nesten all økonomisk virksomhet er stoppet opp. Det er nesten ingen import, og ingen tollinntekter. Turistnæringen er i krise. Det internasjonale samfunnet har ikke anerkjent overgangsstyret og stat-til-stat bistanden, med unntak av den franske, har blitt frosset. Når halve statsbudsjettet og to tredeler av investeringsbudsjettet er finansiert av bistand, er landet på vei utfor stupet.