Artikler

Under finner du generelle artikler relatert til Madagaskar.

Nettsidene ”Sobika” og ”Topmada” har til dels vært gode informasjonskilder under krisen.  Men det har vært påfallende lite nyhetsstoff på disse stedene den siste tiden. Når journalistene i Topmada ikke har levert nytt nyhetsstoff på over en uke, så kan en nesten tro at det plutselig har blitt paradisiske tilstander på Madagaskar. Det motsatte er nok tilfelle. Meklerne i regi av Den Internasjonale Kontaktgruppen for Madagaskar, har ikke lyktes med å finne samlende løsninger på de vanskeligste stridsspørsmålene. En av forhandlerne, som jeg har snakket med flere ganger, er akkurat nå relativt pessimistisk med tanke på muligheten for å bli enig om et charter. Samtidig signaliserer politiske analytikere i Antananarivo frykt for at Marc Ravalomanana vil prøve å ta tilbake makten ved en militær intervensjon. Tiden fram til nasjonaldagen 26. Juni vil kunne markere et veiskille. I denne perioden vil det være et underliggende press i retning av å synliggjøre nasjonal samling og forsoning, som i seg selv kan utløse nye og positive forhandlingsprosesser. Ravalomanana har på sin side mer enn antydet at han om nødvendig vil bruke væpnet makt for å komme tilbake før denne helt spesielle dagen.

Etter at Den Internasjonale Kontaktgruppen for Madagaskar ble etablert i Addis Abeba den 30. April, har meklerne Tiébelé Dramé (FN) og Ablaissé Ouedraogo (AU) ledet mange forhandlingsmøter på Carlton Hotel i Antananarivo. En har valgt å forholde seg til fire politiske grupperinger, alle med markante lederskikkelser: Ekspresident Didier Ratsiraka, ekspresident Zafy Albert, valgt president Marc Ravalomanana og overgangspresident Andry Rajoelina. De nevnte personene har hver for seg latt seg presentere med delegasjoner på tre til fire personer. – Det har vært positive prosesser i forhold til det meste. En har greid å finne en felles forståelse når det gjelder sammensetningen av en ny overgangsregjering, etablering av et overgangsparlament, prosesser for utarbeidelse av en ny grunnlov og en agenda for gjennomføring av de ulike valgene.

Det er særlig spørsmålene knyttet til politisk amnesti og hvem som skal kunne stille som kandidater i det kommende presidentvalget, som har vært vanskelig å løse så langt. Overgangsstyret HAT har ikke kunnet imøtekomme kravet om full amnesti for alle politikere med straffedommer i tidsperioden 1997 til mai 2009. I mellomtiden har overgangsstyret regissert en lukket rettsprosess, hvor Ravalomanana er blitt dømt til ubetinget fengsel i fire år og en bot på 70 millioner dollar for kjøpet av presidentflyet Air Force One.  

I et forsøk på å forhindre en prosess hvor Ravalomanana og hans nærmeste får komme på offensiven i forhold til kravet om full frihet, har overgangsstyret nektet Ratsiraka og eks-statsminister Tantely innreisetillatelse. Paradoksalt nok har Ratsiraka og Ravalomanana nå fått en felles motpart i forhandlingene. Dette er en overraskende vending, tatt i betraktning den kampen de to utkjempet i 2002. Gåten blir ikke mindre, når en vet at Ratsiraka tidligere har støttet Andry Rajoelina.

Denne amnestisaken har potensial til å felle Rajoelina. Han møter seg selv i døra, ettersom han allerede gitt frihetsbrev til en rekke politiske fanger i gassiske fengsler. Folk spør seg om hvordan han kan slippe fri politikere som Pety og Voninahitsy med et kriminelt rulleblad, mens han fortsatt holder innesperret politiske ledere i Ravalomanana-leiren.

Allerede i slutten av mars begynte Ravalomanana å formidle løfter om en snarlig tilbakekomst fra sitt eksil i utlendighet. Tidlig lakk det også ut informasjon om en mulig militær intervensjon. Dette siste har lenge blitt avdramatisert. Mange har ment at opplysningene om en væpnet operasjon har vært ren skremselspropaganda. - Vurderingene har nok blitt langt mer nyanserte de siste ti dagene. Det blir hevdet at Ravalomanana har ambisjoner, motiver og penger nok til en slik aksjon. Selv om han på langt nær har holdt alle sine tidligere løfter, så er han kjent for å være en handlingens mann, som er villig til å bryte tradisjonelle gassiske verdier for å oppnå ønskede resultater. Allerede i 2002 sendte han væpnede styrker til ulike deler av Madagaskar for å slå ned uroelementer og gjenskape enhet i hæren.

En vet at det er en dyp splittelse i den gassiske hær. Generalene er satt på sidelinjen, mens oberstene har tatt over makten. Selv om militære ledere i det ytre markerer enighet og forsoning, er ikke indre uro og spenning overvunnet. Flere sentrale generaler holdt seg borte fra den nasjonale militærkongressen nå nylig.

En eventuell militær operasjon fra Ravalomananas side, vil sannsynligvis basere seg på lojale hærgrupper på Madagaskar i kombinasjon med leiesoldater. Det er også en viss mulighet for at han kan få militær støtte fra ett eller flere land i det sørlige Afrika til en slik aksjon.

Ravalomanana vil begrunne en slik operasjon med at Madagaskar nå har et kuppstyre uten internasjonal anerkjennelse. Selv om overgangspresident Rajoelina har oppnådd å få møte to afrikanske statsoverhoder på sine reiser i Afrika, er det ingen land som så langt har gitt offentlig støtte til overgangsstyret. Heller ikke Frankrike, som har nære relasjoner til det nye styret, har gitt sin offentlige anerkjennelse. - En eventuell militær operasjon vil sannsynligvis ha et begrenset omfang, hvor målet er å avvæpne mytteristene i CAPSAT og å avsette kuppstyret. Men det er ingen tvil om at dette vil være en risikabel operasjon. Det vil være umulig å forutse alle mulige scenarioer. Ting kan fort komme ut av kontroll,  og en slik operasjon vil neppe skape politisk stabilitet.

COMESA (Den økonomiske unionen for det sørlige og østlige Afrika) har på sitt møte den 8. juni, avgitt en erklæring hvor en støtter en eventuell væpnet intervensjon på Madagaskar. Selv om denne organisasjonen ikke har noen militær styrke, så er signalene illevarslende. Avisen L’Exspress i Antananarivo signaliserer i sin lederartikkel den 9. juni, en tydelig bekymring for at en manglende forhandlingsløsning nå kan få katastrofale konsekvenser.

Det har lenge vært snakk om at de vanskeligste spørsmålene skal sluttforhandles på hovedsenteret til den Afrikanske Union i Addis Abeba. Nå som forhandlingene har kjørt seg fast og det dessuten er en viss skepsis til de to afrikanske meklerne, så har det de siste dagene blitt snakket mindre om denne muligheten. – Kanskje tiden er inne til å prøve alternative løsninger? Kanskje en i tillegg til de fire politiske grupperingene, må involvere det sivile samfunn, militæret, kirken og næringslivet? Ja, kanskje det endog er på tide å prøve med meklere som kan gassisk og kjenner gassisk kultur? - Hva om en gjør et forsøk på å samle 30-40 sentrale personer i Stavanger før den gassiske nasjonaldagen, Erik Solheim? Det kan være verdt forsøket!