Artikler

Under finner du generelle artikler relatert til Madagaskar.

Det er over tre uker siden det ble skrevet under flere avtaler mellom de stridende partene i krisen på Madagaskar. Disse avtalene burde kunne legge et godt grunnlag for et samlende overgangsstyre og fredlig sameksistens. En har fått et veikart for hvordan landet skal kunne styres i en overgangsperiode, samtidig som en er blitt enige om ulike overgangsinstitusjoner som skal ivareta forsoningsprosesser og gjenoppbygging.
Men enda har en ikke klart å bli enige om hvem som skal inneha de tre mest sentrale posisjonene i overgangsstyret, dvs vervene som president, visepresident og statsminister. Nye og lange forhandlinger i Mosambik sist uke, ble avsluttet uten at en kom til enighet. Nå som det bare er åtte dager fram til den avtalte frist for å etablere et nytt styre, er det knyttet stor spenning til om en vil lykkes. Vi håper selvfølgelig det beste, men frykter det verste.  
Madagaskars framtid ligger nå i hendene til en politisk elitegruppe og militære kuppmakere. Hvis en ikke lykkes med å etablere et samlende overgangsstyre innen kort tid, vil landet fortsatt utarmes av udemokratiske institusjoner, vilkårlige fengslinger, korrupte rettsprosesser, og depresjon i næringslivet. De nærmeste dagene kan bli avgjørende for lang tid framover. Akkurat nå er posisjonene ganske fastlåste. Det trengs nye undere før Madagaskar er helt over krisen.

Det er enighet om fordeling av ledervervene i Overgangssenatet, Overgangskongressen og Det Nasjonale Råd for Forsoning. Men til manges overraskelse krever det sittende styre, med Andry Rajoelina i spissen, både president- og statsministerembetene. På dette punkt har de vært ubøyelige i forhandlingene. Verken yoghurtkonge Ravalomanana, admiral Ratsiraka eller kirurg Zafy har godkjent dette. Ratsiraka og Zafy aksepterer Andry Rajoelina som president, men vil ha en helt ny statsminister. Ravalomanana vil på sin side ha en ny overgangspresident, men kan gjerne leve med nåværende statsminister.
Den Internasjonale Kontaktgruppen for Madagaskar, med ekspresident Chissano i spissen, har nå innstendig bedt Rajoelina-leiren om enten å gi avkall på presidentstillingen eller å ofre statsministerposten. Rajoelina har sagt at han skal svare på denne henstillingen senest fredag 4. september. Han sier at han må konsultere sine folk "dag og natt", før han vil kunne gi sitt endelige svar. Det har vært lange møter i regjeringen om dette spørsmålet nå de siste dagene, og på onsdag har Rajoelina tillyst et folkemøte på Mahamasina hvor folket skal få gi uttrykk for sin mening. Parallelt med dette har Ravalomanana-leiren gjenopptatt sine daglige demonstrasjoner på Magro-senteret i Ankorondrano.
Problemet som nå er kommet for dagen, skyldes avtalebrudd. Maputo-avtalen av 9. August sier helt klart at en skal finne en ”samlende statsminister”, mens Rajoelina under Maputo II krevde å få beholde ”sin statsminister”. Det er også noe overraskende at Ravalomanana krever Rajoelinas avgang, så lenge avtalen ikke legger føringer i denne retning. Men i følge ulike informanter er dette siste mer en politisk markering enn et ultimatum.
De internasjonale forhandlerne skal visstnok ha vært skikkelig irritert over forhandlingsposisjonen til det sittende regime. Forhandlingsleder Chissano, som går for å være en skikkelig gentleman, spurte Rajoelina direkte i plenumsforhandlingene om hensikten med å møtes, når hans delegasjon allerede hadde bestemt seg for å okkupere de to viktigste posisjonene. Og så fortsatte han med å si: ”Dere tar en stor risiko hvis forhandlingene skulle mislykkes. Om en ikke blir enige om fordelingen av de ulike postene, må jeg rapportere videre til mine oppdragsgivere.  Dere risikerer nå tøffe sanksjoner fra det internasjonale samfunn, når fristen går ut.”

Mye står nå på spill for Rajoelina. På den ene side er han sterkt presset av det internasjonale samfunn, som advarer med ytterliggere sanksjoner hvis det ikke blir etablert et nytt overgangsstyre. På den andre side skal han tilfredsstille kuppmakerne, som fortsatt har en sentral rolle i kulissene. Oberstene som grep makten i mars, har den siste uken krevd at både president Rajoelina og statsminister Roindefo må fortsette. Det at Rajoelina i disse dager forhandler med militære ledere om sine forhandlingsposisjoner, sier ganske mye om situasjonen på Madagaskar akkurat nå. Symptomatisk nok var det forsvarsministeren, som jo hadde en aktiv rolle under kuppet i mars, som fungerte som regjeringssjef under utenlandsreisen til president Rajoelina og statsminister Roindefo sist uke.
Uorden i ordensmakten ble demonstrert i all sin tydelighet da forhandlingsdelegasjonene kom tilbake fra Mosambik sist fredag. Tidligere skyggestatsminister Manandafy i Ravalomanana-leiren, som ble sluppet ut fra sin husarrest forut for de siste forhandlingene i Mosambik, ble møtt av et større oppbud av militære offiserer og soldater da han ankom flyplassen Ivato. Hvis ikke en høyere offiser i sikkerhetsstyrken på flyplassen hadde tatt personlig affære, så hadde horden av militære klart å ta seg inn i VIP-rommet. Først da Manandafy hadde bekreftet at Madagaskar fortsatt trenger et militærvesen, ble gemyttene roet ned. - Den konkrete foranledning var at Manandafy i et avisintervju i Mosambik, hadde kritisert uorden i de militære styrker. Dette ble betraktet som injurierende av offiserene. Men deres oppførsel på flyplassen denne dagen var vel egentlig et tragikomisk eksempel på at det kanskje er noen sannhetsmomenter i analysene til Manandafy. Det skal imidlertid sies at Manandafy aldri har vært kjent for å være noen diplomat, - han har stått på barrikadene i alle politiske samfunnsomveltninger på Madagaskar helt siden 1972!

17 organisasjoner i det sivile samfunn har i dag publisert et åpent brev, adressert til Zafy, Ratsiraka, Ravalomanana og Rajoelina, hvor de ber innstendig om at folkets interesser må komme foran alt annet. Overskriften er utvetydig i sitt budskap: ”La ikke det gassiske folk bli et offer!” Og så står det videre: ”Det sivile samfunn var godt fornøyd med at det ble underskrevet en avtale under Maputo I, men er nå sterkt urolig over fiaskoen under Maputo II. De mange organisasjoner og bevegelser som skrev under på Maputo I under en egen tilstelning på Carlton lørdag den 22. August, forventer nå at en realiserer charteret for overgangsperioden. Ettersom det primære nå må være å unngå fullt sammenbrudd i forhandlingene, mener vi at det må være mulig å finne en løsning selv om en ikke er helt enige på alle punkter. Hvis en ikke klarer å følge opp avtaleintensjonene vil dette medføre økonomisk utarming, ytterliggere fattigdom for det gassiske folk og stor fare for kaos.  Nå i disse skjebnetimer, appellerer vi til deres ansvarsfølelse og statsmannskunst”.
Den sterkeste appellen om besinnelse så langt, kom imidlertid mandag kveld fra Onitiana Realy, Madagaskars kvinnelige stjernerapporter. Med sin utstråling, dyktighet og ureddhet er hun nå blitt landets mest respekterte journalist. I en årrekke har hun gledet mange med sine interessante utspørringsprogrammer i den uavhengige fjernsynskanalen TVPlus, og hun har avlevert de beste og mest objektive rapportene fra de to forhandlingsrundene i Maputo. Men i i beste sendetid i går kveld, fikk hun enda noen nye stjerner. Samtidig som hun kom med sine velreflekterte politiske situasjonsanalyser, tok hun et nasjonalt og moralsk ansvar, da hun gav den politiske eliteklassen både til høyre og venstre noen leksjoner de sent kommer til å glemme. Det var som en kunne høre susen av applaus og bifall i ”de tuseners hjem”, da hun med et glimt i øyet, satte inn den ene fulltrefferen etter den andre. Hun sa blant annet: ” Det er tåkeprat å snakke om respekt for folkets vilje, når en i realiteten er opptatt av å posisjonere seg selv”. Videre sa hun: ”De politiske partier som ønsker å bryte med utenomverdenen, de kan vedta dette som en del av sitt politiske partiprogram ved neste valg, men de får ikke gjøre dette til et farlig eksperiment i en politisk overgangsperiode”. Hun tok også til orde for å finne en samlende statsminister, som kan gjennomføre de kommende valgene med integritet og upartiskhet.