Artikler
Under finner du generelle artikler relatert til Madagaskar.
Tekst: Arild Bakke (10.11.2009)
Etter ti måneder med lammende krise og to måneder på overtid i forhold tidsfristen i Maputo-avtalen, har de stridende partene på Madagaskar endelig blitt enige om fordelingen av de sentrale maktposisjonene i overgangsstyret. Det har vært en tøff maktkamp, med flere politiske blindveier, før partene kunne underskrive en avtale tidlig om morgenen den 7. november i Addis Abeba. I mellomtiden hadde Andry Rajoelina på egen hånd, stikk i strid med Maputo-avtalen, utnevnt en såkalt ”samlingsregjering”, med sin egen statsminister som leder. Han ble i kjølvannet av dette ydmyket i FN’s hovedforsamling, da han to ganger ble nektet å tale som Madagaskars statsoverhode, på tross av at han hadde fått formell invitasjon av FN-administrasjonen. Den 6. oktober ble det igjen tatt et lite skritt framover, da den internasjonale forhandlingsgruppen for Madagaskar presenterte et forslag på Carlton i Antananarivo, om fordelingen av posisjonene som president, visepresident og statsminister. Denne usignerte avtalen ble ikke fulgt opp etter intensjonen. Men selv om denne avtalen fra første stund ble boikottet av Ravalomanana-fløyen og statsminister Roindefo, la den grunnlaget for nye politiske prosesser, som igjen førte til et nytt forhandlingsmøte i senteret for Den Afrikanske Union i Etiopias hovedstad.
Møtet i Addis ble svært nervepirrende. Ravalomanana nektet å delta i forhandlingene inntil Mosambiks ekspresident Joaquim Chissano ankom konferansesenteret en dag forsinket. Rajoelina måtte be om unnskyldning overfor den samme Chissano, etter at han forlot et forhandlingsmøte demonstrativt og i åpent raseri. Men etter fem dagers dragkamp og forhandlinger i forrige uke, kunne overgangspresident Andry Rajoelina, yoghurtkonge Marc Ravalomanana, admiral Didier Ratsiraka og kirurg Zafy Albert endelig signere en ny avtale. Denne tilleggsavtalen til Maputo-avtalen legger grunnlaget for at de fire grupperingene får hver sin toppleder med utøvende makt. Istedenfor Maputo-avtalens ledertrio bestående av en president, visepresident og statsminister, blir det endelige opplegget en utøvende kvartett med en president, to medpresidenter og en statsminister. Avtalen forutsetter en slags presidenttroika, hvor viktige beslutninger skal ha alle de tre presidentenes godkjenning og signatur, samtidig som den ene presidenten, i rollen som formelt statsoverhode, får en litt mere synlig rolle.
Andry Rajoelina får fortsette som overgangspresident og statsoverhode, mens dyrlege og tidligere statsminister Emmanuel Raktovahiny (i Zafy-leiren) og økonom og tidligere senator Fetison Andrianirina (i Ravalomanana-leiren) blir medpresidenter. Professor og tidligere universitetsrektor Mangalaza Eugène (i Ratsiraka-leiren) får den krevende oppgaven som statsminister og regjeringssjef. Ratsiraka, som feiret sin 73-årsdag under møte i Addia Abeba, har igjen vist seg som en politisk slugger. Foruten at han har fått statsministeren, har han også sikret seg den viktige finansministerstillingen. Ravalomanana-leiren skal visstnok ha fått løfte om utenriksministerposten, mens Zafy-leiren får innenriksministeren. Rajoelina kjemper innbitt for å beholde den viktige stillingen som justisminister, mens Ravalomanana fortsatt krever en samlende person i denne funksjonen. - Selv om det fortsatt vil være en del tautrekkinger i dagene som kommer, lover den nye statsministeren at en ny samlingsregjering vil være på plass i løpet av en ukes tid. Arbeidet med å etablere et overgangssenat, overgangsparlament og et nasjonalt forsoningsråd er også i gang.
Opplegget med tre presidenter borger for samlende og konsensuelle løsninger, samtidig som det krever en viss fleksibilitet og nytenkning. Det at medpresident Fetison fikk gå på den røde løperen da han ankom flyplassen i Antananarivo natt til mandag, utløste en umiddelbar diskusjon om hvorvidt en medpresident skal kunne ha denne form for æresbevisning. Men en må nok la slike prosaiske spørsmål løses i all smidighet, skal en kunne løse de helt store utfordringene Madagaskar nå har. Demokrati og ytringsfrihet har hatt trange kår i lengre tid. Ulovlig eksport av palesander og andre verdifulle tresorter har eksplodert under krisen. Korrupsjonen er verre enn på lenge. Store utfordringer venter også i arbeidet med å stabilisere samfunnsøkonomien, utarbeide en ny grunnlov og gjennomføre demokratiske valg. Det er å håpe at den nye troikaen vil kunne framtre som ”de tre vise menn”.
Avtalene i Maputo og Addis Abeba er blitt framforhandlet i regi av Den Internasjonale Kontaktgruppen for Madagaskar. Når de nye overgangsinstitusjonene forhåpentligvis er etablert senere denne måneden, må en kunne forvente at styret på Madagaskar igjen vil kunne få internasjonal anerkjennelse. Vi håper også at forholdene vil ligge til rette for økonomisk støtte til å videreutvikle landet. Det er ikke minst viktig at det internasjonale samfunn bistår i forberedelsen og gjennomføringen av de kommende valgene.
Den Norske Ambassade i Antananarivo opphevet allerede i slutten av oktober sitt generelle reiseråd om ikke å reise til Madagaskar. - Selv mener vi at Ravinala Reiser og andre igjen kan planlegge turer til Madagaskar. Vi tror og håper at 2010 blir et relativt normalt år!
|