Artikler

Under finner du generelle artikler relatert til Madagaskar.

De mange forsøk og prosesser for å etablere et samlende overgangsstyre på Madagaskar, har i siste fase mislyktes. Desember måned har vært preget av fullt brudd i forhandlingene, og på lille-lille-juleaften var det igjen omfattende bruk av tåregass i gatene. Syv personer ble behandlet på sykehus og tretten personer skal være arrestert etter gårsdagens sammenstøt mellom politi og demonstranter. Den politiske situasjon på Madagaskar er like kaotisk ved årets slutt som ved årets begynnelse. Dette året fortjener absolutt den klassiske betegnelsen ”annus horribilis”. Akkurat nå er det vanskelig å finne lys i tunnelen.

Vi har flere ganger de siste månedene kunnet berette om forhandlingsgjennombrudd og tilsynelatende vilje til forsoning og samarbeid. I det lengste hadde vi trodd at tradisjonelle gassiske prinsipper for krise- og konflikthåndtering, ville overvinne egeninteresser og personlige motsetninger. Dessverre må vi konstatere at det er andre verdier enn fihavanana-prinsippet som styrer prosessene hos den politiske elite på Madagaskar. Mens kristne og muslimer kan leve sammen i fredlig sameksistens og forenes om ulike utviklingsprosjekter på landsbynivå i dette landet, så klarer ikke politiske ledere på det nasjonale nivå å bli enige om hvordan en skal fordele ministerpostene i en kort overgangsperiode…

Etter at ulike avtaler var blitt underskrevet av de stridende partene, så gjenstod det bare å bli enige om fordelingen av ministerpostene. Men forhandlingene om denne maktfordelingen strandet da Andry Rajoelina krevde fem-seks tunge ministerposter til sin egen gruppering, mens opposisjonen fastholdt kravet om en jevn fordeling av disse posisjonene. Situasjonen ble ikke bedre av at de to medpresidentene Fetison og Rakotovahiny ble stemoderlig behandlet av statssjefen.

Da forhandlingsleder Chissano inviterte til et nytt forhandlingsmøte i Maputo i begynnelsen av desember, svarte grupperingene rundt Ravalomanana, Zafy og Ratsiraka ja til invitasjonen, mens Rajoelina og co holdt seg hjemme. Rajoelina forsvarte sitt fravær med at han ikke ville diskutere regjeringskabalen i utlandet. Etter flere dagers forhandlinger ble det forannevnte trekløveret enige om fordelingen av alle ministerpostene, samtidig som maktposisjonen til de tre medpresidentene ble ytterliggere presisert i en tilleggsavtale. Nå var det ikke lenger alle mot alle, men tre mot én.

Det sittende overgangsstyre med Rajoelina i spissen, reagerte med tydelig sinne på forhandlingsprotokollen fra Maputo. Situasjonen ble ikke bedre av at avisene fanget opp informasjon om at medpresidenter og kongresspresident hadde sendt et brev til Danmarks statsminister, med oppfordring om ikke å gi Rajoelina visum i forbindelse med miljøtoppmøtet i København. Overgangsstyrets beryktede sikkerhetsminister proklamerte umiddelbart innreiseforbud for de 25 personene fra de tre grupperingene som hadde deltatt på forhandlingene i Maputo. I en hel uke måtte disse folka vente på tillatelse til å reise tilbake til fedrelandet. Først da en ung datter til en av de utestengte plutselig døde, ble det fortgang i prosessene for å oppheve innreiseforbudet. I mellomtiden hadde Andry Rajoelina offentlig brutt alle videre forhandlinger med opposisjonen og opphevet avtalene fra Maputo og Addis Abeba. I et intervju i den statlige fjernsynskanalen, med mange av sine sentrale støttespillere rundt seg, formidlet Rajoelina sin beslutning om å styre landet alene i overgangsperioden. Han fortalte også at det vil bli gjennomført et parlamentsvalg den 20. Mars 2010, som skal gi landet stabilitet og demokrati. I intervjuet påstod han at regjeringen bare skal gi praktisk hjelp i tilretteleggelsen av valget, mens en uavhengig valgkommisjon skal ha ansvaret for gjennomføringen.

Da opposisjonslederne kom tilbake fra sitt ufrivillige ekstraopphold i det sørlige Afrika fredag 18. Desember, dro de rett til pressekonferanse på Carlton Hotel i Antananarivo. De hadde åpenbart hatt god tid til å samsnakke seg imellom om strategier og aksjonsplaner. Hovedbudskapet under pressekonferansen var at avtalene fra Maputo og Addis Abeba fortsatt forplikter og at en nå ville realisere avtalene enten Rajoelina ville være med eller ikke. De fastholdt at Mangalaza Eugene fortsatt skulle være samlingsstatsminister og de informerte om at de snarest ville utnevne sine 156 medlemmer til overgangskongressen. Rajoelina-leiren ble utfordret til å utpeke også sine medlemmer av denne kongressen, samtidig som det ble signalisert at kongressmedlemmene kunne begynne sitt arbeid så snart som over halvparten av kongressplassene var besatt. Allerede dagen etter publiserte opposisjonen navnene på sine kandidater i flere av hovedstadsavisene, med oppfordring til dem om å møte i parlamentsbygget på Tsimbazaza. Det var nettopp iverksettelsen av en aksjon med tanke på å innta parlamentsbygget, som førte til sammenstøtene på lille-lille-julaften.

Det er en indre logikk i det som opposisjonen nå gjør. Opposisjonen realiserer inngåtte avtaler, når den støtter opp om samlingsstatsministeren og utnevner representanter til overgangskongressen. Når Andry Rajoelina nekter å følge opp det han selv har signert, så gir han opposisjonen moralsk ryggdekning til å gjennomføre avtalene på egenhånd. Samtidig er det svært beklagelig at mange av de nyutnevnte kongressmedlemmene ikke har den nødvendige integritet. Det er sjokkerende at Contitti, som stod for nedslakting av mange mennesker på Nord-Madagaskar under krisen i 2002, blir medlem av kongressen på Ratsiraka-kvoten.

Det har blitt mange dekreter fra overgangspresident Andry Rajoelina i det siste. Det har vært opphevelse av tidligere dekreter og offentliggjøring av nye dekreter i stor stil. På fredag 18. Desember ble det høytidelig offentliggjort at Cécile Manorohanta, næværende innenriksminister under HAT-styret og tidligere forsvarsminister under Ravalomanana, var utnevnt til ny statsminister. Bare to dager senere kom det et nytt dekret, hvor det ble meddelt at oberst Camille Vital skal være statsminister i overgangsstyret. Ad bakveier hører vi at over ti personer har takket nei til denne krevende oppgaven. Ingen av generalene som ble spurt av Andry Rajoelina, var interessert i å gå inn i denne uriasposten. - Dette sier kanskje også noe om maktgrunnlaget overgangspresidenten har akkurat nå.

Avisen La Gazette, som har stått last og brast med Andry Rajoelina tidligere under krisen, kritiserer nå åpent disposisjonene til presidenten. I en artikkel i lørdagsutgaven av denne avisen den 19. Desember, kritiseres den politiske ensretting under det sittende styre og handlingslammelsen i forhold til de store skogsødeleggelsene på Nordøst-Madagaskar. På annet hold er kritikken enda krassere. Fra pålitelig hold blir det hevdet at HAT-styret indirekte godkjenner denne avskogingen og at salget av verdifulle tømmerstokker nå holder samfunnsmaskineriet i gang. - I dagens aviser får Rajoelina også sterk kritikk av Monja Roindefo, hans tidligere statsminister. Roindefo påstår at landets president nå fører landet inn i politisk kaos.

Vi skulle ønske at vi nå kunne skrive et siste kapittel i denne krisehistorien. Men det blir nok dessverre flere kapitler i tiden framover….