Artikler

Under finner du generelle artikler relatert til Madagaskar.

På torsdag fikk den politiske krisen på Madagaskar en ny dramatisk vending. I flere timer var det skyting mellom ulike greiner innenfor ordensstyrkene i et område på Antanimora, ikke så langt fra sykehuset Gerard et Robic. Vi kunne høre dramatisk skuddveksling og kanonskudd helt til Isoraka, tre-fire kilometer unna. Status etter gårsdagens sammenstøt er minst fire drepte og mange sårede. Det er blitt bekreftet at to av de døde var gendarmer på hver sin side i konflikten. Den tredje omkomne var en tilfeldig forbigående. Vi har nå også fått melding om at en pastor i den reformerte kirke (FJKM), døde i dag morges av skuddskadene og stort blodtap. En avis rapporterer også om en femte person, men dette er enda ikke blitt offisielt bekreftet.

Opposisjonen mot kuppstyret har de siste ukene blitt manifestert i tre ulike grupperinger. Den mest partipolitiske av disse er "Mouvance de Madagascar", som er en samling av støttegruppene til ekspresidentene Ratsiraka, Zafy og Ravalomanana. Dernest har det oppstått en "kirkelig aktivistgruppe", ledet av en fraksjon pastorer i den reformerte kirke (FJKM). Denne klerikale gruppen, som prøver å forene ”religion og politikk” på en farlig måte, har demonstrert for "lov og orden" og mot "demoniske krefter i ledelsen av landet", foruten at de har avholdt en rekke gudstjenester med bønn for land og folk. - I det aller siste har vi dessuten sett en viss samling av opposisjonen i de væpnede styrkene, med en utbrytergruppe i spesialstyrken FIGN i Gendarmeriet i spissen. Også grupperinger i spesialstyrken RFI på flyplassen Ivato, har offentlig markert tydelig distanse til overgangspresident Rajoelinas politiske veikart. På onsdag kveld tilspisset situasjonen seg, da oberst Raymond Andrianjafy og hans allierte i spesialstyrken FIGN i militærleiren Fort Duchesne, i en kringkastet erklæring tok et kraftig oppgjør med tingenes tilstand og proklamerte at de ville gi støtte til den politiske opposisjonen.

Vi er kjent med at det i perioden fram mot statskuppet 17. Mars i 2009, ble betalt store pengesummer fra både Ravalomanana og Rajoelina for å påvirke militære grupperinger. Resultatet er at ordensmakten er blitt svært politisert og korrupt. Dette er også noe av bakteppet for sammenstøtene i går. - Lenge har det nemlig vært murring i spesialstyrken FIGN, i lys av at ekspresident Ravalomanana visstnok skal ha overført 500 millioner MGA (nesten 1,5 millioner NOK) til denne styrken, uten at nestkommanderende i avdelingen delte den store pengegaven broderlig med de andre....

Foran gårsdagen har tydeligvis de tre forannevnte grupperingene funnet sammen. En hadde samkjørt sine aksjonsplaner, med tanke på å gi hverandre gjensidig støtte. Sivile aksjonister med presteopprørerne i spissen, hadde avtalt å møtes på det nasjonale mousoleumet på Antanimora, rett nedenfor FIGN's base. En hadde visstnok fått avslag på alle sine søknader om tillatelse til å ha fredlige demonstrasjoner innenfor byens grenser. Da Rajoelians lojale ordensstyrker kom for å rydde plassen hvor demonstrantene hadde møtt opp, skapte dette en amper stemning. Litt senere begynte gendarmer i spesialstyrken FIGN å skyte skremmeskudd fra sin base litt lenger oppe i bakken. Spenningen kom naturligvis under høytrykk, hvorpå det ble fullt sammenstøt mellom de stridende partene, med svært blodige konsekvenser.

Sent på ettermiddagen stormet de lojale styrkene militærleiren Fort Duchesne, med det resultat at en av mytteristene ble drept og en annet ble arrestert. Resten av de ca 25 gendarmene i spesialstyrken klarte visstnok å flykte unna. Det er fortsatt motstridende meldinger om alle fortsatt er på frifot eller om myndighetene har klart å arrestere noen av dem. Ett er sikkert, det er fortsatt mange soldater og offiserer i ulike militærleirer, som nå opponerer mot disposisjonene til landets politiske og militære ledelse. Det er ikke usannsynlig at det kan bli nye sammenstøt, hvis det ikke blir en snarlig politisk løsning på krisen. Mange har lenge advart mot muligheten for indremilitære konfrontasjoner.

Undertegnede har de siste fem månedene ligget lavt i forhold til å rapportere om den politiske krisen. Det har vært liten framgang å spore i arbeidet med å etablere et samlende overgangsstyre. I lengden blir det altfor deprimerende å rapportere om de mange tilbakeslag og voksende uorden. - Nok et forsøk på å finne en samlende løsning, mislyktes for ca tre uker siden. I et avtalt samarbeid mellom Frankrike og Sør Afrika, ble representanter for de fire politiske grupperingene invitert til Pretoria av president Zuma. Overgangspresident Rajoelina hevdet på forhånd at alt var klart for å signere en avtale på dette møtet i Pretoria. Det viste seg imidlertid i ettertid at han hadde blitt forelagt et forslag av en utsending fra Frankrike, som ikke hadde fått den nødvendige godkjenning av motparten. Opposisjonen krever fortsatt at en skal legge til grunn avtalene fra Maputo og Addis Abeba i forhandlingene om et samlende overgangsstyre og en gjennomsiktig valgprosess.

Da forhandlingene i Pretoria ikke førte fram, ble en enige om å møtes igjen to uker senere. Men Andry Rajoelina hadde en annen agenda da han igjen landet på gassisk jord. Han proklamerte umiddelbart at han ikke lenger vil bruke tid på samtaler med opposisjonen. I et forsøk på å samle ny støtte i de militære styrkene, la han et plan for etablering av ”en militær-sivil samlingsregjering”. Men Rajoelinas samtaler med de militære lederne førte ikke fram. Generaler og oberster ville ikke være med på at ordensmakten skulle ta ansvar for regjeringsmakt. I tillegg gikk statsfunksjonærer i innenriksministeriet og i fylkeskommunene ut i streik, mot planene om utnevnelse av en høyere offiser til embetet som innenriksminister. I  to og en halv uke har vi nå ventet på ”samlingsregjeringen”, som Andry Rajoelina lovet å etablere ”innen 48 timer”. Fortsatt er det imidlertid de gamle ministrene som utgjør landets regjering, om enn med svekket styrke. Men med tanke på å samle støtte for sitt veikart, har Rajoelina erklært i en kringkastet tale at han ikke stiller som kandidat i det kommende presidentvalget. Opposisjonen på sin side sier at dette siste utspillet fra overgangspresidenten er av liten interesse, så lenge som valgene ikke blir gjennomført på en åpen og samlende måte.

De siste dagene har en ny delegasjon utsendt av sjefsforhandler Joaquim Chissano vært i samtaler med de ulike fraksjonene her i Antananarivo, med tanke på å etablere et grunnlag for en ny forhandlingsrunde. Presidentene Jacob Zuma og Joseph Kabila har tidligere i uken uttalt  at de ikke godtar at overgangspresident Rajoelina deltar på det fransk-afrikanske toppmøtet i Nice i slutten av denne måneden, hvis det ikke er blitt enighet om et veikart for overgangsperioden.
Tatt i betraktning alle de problemene Andry Rajoelina har fått i fanget, skulle en tro at han har mye å vinne på å gi innrømmelser til den politiske opposisjonen. Hovedproblemet er vel at han og de andre i det sittende styret, har en reell frykt forat Ravalomanana vil bli valgt, hvis han blir gitt amnesti og får anledning til å stille i det kommende presidentvalget.

Det blir spennende å se om det i det hele tatt blir en valgprosess i inneværende år. Datoene for valgene blir stadig utsatt. Det siste vi har hørt nå, er at det blir folkeavstemning om ny grunnlov i august, parlamentsvalg i september og presidentvalg i november.

Parallellene mellom Thailand og Madagaskar er mange. Vi håper og ber om at det snart må bli en fredlig og framtidsrettet løsning i begge land.