Artikler

Under finner du generelle artikler relatert til Madagaskar.

Madagaskar er inne i en dyp, nasjonal krise. En sterk misnøye over landets president Marc Ravalomanana og hans regjering, utløste et voldsomt sosialt opprør på mandag. Aggresjonen ble vendt mot sentrale presse- og nyhetsinstitusjoner, overklasseforretninger,  og ikke minst de varemagasiner som symboliserer presidentens økonomiske imperium. Det som begynte som en fredlig demonstrasjon for å få frigitt fire fengslede studenter, ble raskt forandret til en voldelig protestaksjon hvor lovløsheten fikk råde. Det var anarkiske tilstander, hvor ordensmakten i det store og hele holdt seg på avstand. Flere titalls bygninger ble satt i brann. Overalt i hovedstaden kunne en se enorme røykskyer stige mot himmelen, og butikk etter butikk ble robbet og tømt av mobben. Demonstrantene hadde også til hensikt å storme det prestisjetunge konferansesenteret på Ivato, hvor en etter planen skal ta imot toppmøtet for Den Afrikanske Union i juli måned, men ordensmakten klarte å lage en uovervinnelig barrikade på Ambohibao. Ettersom det også var fare for angrep på det omstridte presidentflyet Air Force One, ble dette flyet omgående flyttet til Morondava på vestkysten. 

Status etter vandalismen på mandag, er at ingen av de større radio- og fjernsynskalalene i hovedstaden er i drift. Bare en kristen fjernsynskanal, som stort sett sender opptak av taler og korsang på engelsk, har vært oppegående. Men akkurat nå har også TVPlus kommet på luften. - De to nasjonale fjernsyns- og radiostasjonene TVM og RNM, var det første målet for vandalisering og brenning. Litt etter gikk demonstrantene løs på presidentens radio-og fjernsynsstasjon MBS. Flere aviskonserner med tilknytning til presidenten er også rammet. Mens det vanligvis er opptil 10 aviser på gaten, har vi i dag bare fått tak i to aviser. Alle de større varekjedene i hovedstaden, som for eksempel Magro, Courtz og Jumbo, er gjort til intet. Også mange andre forretninger, for eks på Behoririka, er ramponert. 

Regjeringens uforsonlige innstilling og manglende forhandlingsvilje overfor borgermester Andry Rajoely i Antananarivo, da situasjonen tilspisset seg i helgen, provoserte mange. Da det natt til mandag ettersigende ble brukt leiesoldater fra Afrika for å sprenge folkebarrikaden som holdt vakt ved den omstridte opposisjonsradioen VIVA, ble sinnene satt i kok. Mange opplever det som nedverdigende at det blir benyttet leiesoldater for å rydde opp i en nasjonal krise på Madagaskar. Det fremkaller minner fra kolonitiden da franskmennene brukte senegalesere og komorianere for å få full kontroll. En umiddelbar hjemsendelse av disse leiesoldatene, er ett av de mange kravene til opposisjonen. 

Mens uroen var begrenset til hovedstaden på mandag, har demonstranter i dag også robbet og brent presidentens TIKO- og Magro-forretninger i Tulear, Antsirabe, Fianarantsoa, Toamasina, Mahajanga og Ambanja. Utover dagen har mobben i Mahajanga fortsatt aksjonen i større forretninger i hele byen, uten hensyn til om eierne er indere eller gassere. Her i hovedstaden har plyndringen fortsatt i dag, men i dag har en også sett større vilje fra ordensmakten til å overheve lov og orden. De siste meldingene er at militære styrker endelig går tungt inn i alle de større byene, for å skape den nødvendige orden. Hærledelsen sier nå over radio at de har akseptert å gå inn med nødvendige midler, men at de ikke har til intensjon å opprette et militærstyre. Opposisjonsleder og borgermester Andry Rajoely har nettopp uttrykt på TVPlus at han støtter at de militære nå tar ansvar. 

Gjennom de få gjenværende radiokanalene i hovedstaden maner nå landets statsminister og sentrale opposisjonsledere til ro. De to politiske hovedmotstanderne, president Marc Ravalomanana og borgermester Andry Rajoely, har dessuten uttalt vilje til å sette seg ned ved forhandlingsbordet. Både det diplomatiske korps og nasjonale kirkeledere engasjerer seg i arbeidet med å forme en plattform for samtaler mellom de politiske motstandere. Men dette forsoningsarbeidet er meget vanskelig, ettersom det blir stilt betingelser for i det hele tatt å gå inn i reelle forhandlinger. For landets president og hans parti TIM er det ekstra utfordrende at ordfører Andry har relasjoner til miljøet rundt ekspresident Ratsiraka, som ble fratatt makten både i 1992 og 2002 etter langvarige demonstrasjoner og mye uroligheter. Men akkurat nå kan det se ut som om presidenten er mer forhandlingsvillig enn ordføreren. Ravalomanana har tidligere i dag, ifølge våre kilder, sagt ja til initiativet til den tyske ambassadøren om et møte mellom ham selv og Andry i ambassadørboligen, men Andry var ikke fornøyd med de foreliggende forutsetninger for et slikt møte.

På offisielt hold blir det meldt at to ble drept og åtte skadet, da demonstrantene midt på dagen på mandag brøt seg gjennom det avsperrede området med sikkerhetsvakter ved presidentens private TV-stasjon MBS på Anosipatrana i Antananarivo. Senere på dagen skal ca 10 personer være omkommet da store varemengder raste over mobben i Magro-komplekset på Tanjombato. I dag skal en person være drept i opptøyene i Toamasina. Så langt har ikke oppstanden vært rettet mot etniske folkegrupper eller utlendinger. Alle misjonærer og andre med tilknytning til Det Norske Misjonsselskap (NMS), har det bra. Ifølge våre informasjoner står det også bra til med andre nordmenn på Madagaskar. NMS-personellet i de større byene, har fått beskjed om ikke å bevege seg utenfor boligområdet. Undertegnede har telefonisk kontakt med alle kollegaene. - Akkurat nå får vi beskjed om at flere utenlandsfly blir innstilt det kommende døgnet. Videre hører vi at Utenriksdepartementet i Oslo advarer nordmenn mot å reise til Madagaskar, inntil situasjonen blir normalisert. 

Denne krisen har bygd seg opp over tid. Helt siden gjennomføringen av ordførervalget i Antananarivo i desember 2007, har det vært en sterk understrøm av politiske spenninger i hovedstaden. I forbindelse med dette ordførervalget var det sterke reaksjoner på at kandidaten til presidentens parti TIM, ble nominert på en udemokratisk måte. Dette førte til et valgskred for den unge kandidaten Andry Rajoelina (da 32 år, nå 33 år) fra partiet TGV (Tanora Gasy Vonona). Andry ble valgt som ny ordfører med overveldende flertall og har hatt en forfriskende og dynamisk ledelse av byen i litt over ett år. 

Siden ordførervalget i 2007 har landets president og regjering hatt problemer med å skape tillit og entusiasme hos store deler av hovedstadsbefolkningen. En har hele tiden hørt om misnøye og klaging på forholdene, også langt inn i kirkelige kretser. President og ordfører har riktignok vært på talefot i enkelte perioder, men stadig har det oppstått nye uoverensstemmelser. En ekstraordinær krise bygde seg opp etter at regjeringen stengte ordførerens fjernsynsstasjon VIVA den 13. desember, i etterkant av at denne TV-stasjonen hadde sendt et politisk ladet intervju med ekspresidenten, admiral Ratsiraka. Dette skapte fullt brudd mellom president og ordfører i jule- og nyttårsfeiringa, samtidig som ordføreren gav et "ultimatium" om gjenåpning av TV-stasjonen innen 13. januar, for å unngå bråk. Ravalomanana var lenge ikke interessert i å komme ordføreren i møte. Han sa at ordførere ikke har myndighet til å stille ultimatum til landets styre og at radio- og fjernsynsstasjoner må underlegge seg de restriksjoner som myndighetene setter i forhold til landets sikkerhet.

Folk klager over maktarroganse og manglende demokrati. En hel del mennesker er blitt utrolig rike på kort tid, mens brorparten av folket lever under fattigdomsgrensen. Det at presidenten har bygd opp stadig nye privatbedrifter og tilegnet seg store jordbruksområder til private formål, har opprørt den vanlige mann i gata. Lørdag 17. januar inviterte ordføreren til massemønstring på Ambohijatovo, hvor hele parkområdet nedenfor tunnelen ble omdøpt til "Place de la Démocratie". Nyhetsreporterne snakket om en folkemasse på ca 30.000 mennesker. Mange av de kjente opposisjonslederne, bl.a. Hasina Andriamanjato og Jean Lahiniriko, var tilstede på denne demonstrasjonshandlingen. Nå var det ikke bare gjenåpning av TV-kanalen som stod på dagsorden, men også en sterk kritikk av regjeringens disposisjoner. En krevde finansministerens avgang på grunn av innkjøp av et nytt presidentfly, Air Force One, til ca 60 millioner dollar. Også ministeren med ansvar for jord og eiendommer, ble bedt om å stille sin plass til disposisjon, fordi han ettersigende skal ha overgitt store landarealer i Menabe til det sør-koreanske selskapet Daewoo.

Situasjonen ble ytterliggere anspent i Antananarivo i løpet av sist helg. Borgermester Andry Rajoelina samlet store folkemassser i sentrum på lørdag formiddag. Ifølge nyhetsreporterne var minst 80.000 personer tilstede på denne demonstrasjonen, som gikk fredlig for seg. Ordensmakten holdt seg godt på avstand, også da ordføreren uten forhåndstillatelse, marsjerte fra Ambohijatovo ned til det historiske demonstrasjonsstedet på "13. mai Plassen". Denne symbolske handlingen fra Andry, framkaller minner fra de store demonstrasjonene i 1972, 1992 og 2002. 

Det politiske budskapet fra borgermesteren ble ytterliggere skjerpet sist lørdag. Nå krevde han ikke bare avgangen til to ministre, men hele regjeringens fratredelse. Han sa at tiden var overmoden for en overgangsregjering og at han var villig til å stille seg til disposisjon "hvis folket ønsker det". Det blir gjentatt igjen og igjen at Ravalomanana og hans regjering gjør grunnlovsstridige disposisjoner og at de er fiender av et reelt demokrati.

På søndag 25. januar kom presidenten, tidligere enn ventet, tilbake fra et besøk i Sør Afrika. Partiet hans hadde mobiliserte store folkermasser langs hele veien inn til byen. På det siste veistykket fra 67 Hektar innover mot sentrum, var det også ungdomsgjenger som ropte ukvemsord, brukte køller og kastet stein, samtidig som de ropte navnet på ordførerens parti "TGV, TGV, TGV".  - Med hele landets toppledelse rundt seg, holdt presidenten en flammende og alvorlig tale ved sin ankomst på flyplassen. Han betraktet den siste utviklingen som en fare for nasjonens sikkerhet. I sin tale kom han med en sterk oppfordring om å bruke ordinære valg som arena for å uttrykke sine politiske valg. Han påstod ellers at han hadde vært ettergivende lenge nok og at han nå så seg nødt til å ta de nødvendige midler i bruk for å beskytte konstitusjonen. Foran fjernsynskameraene gav han statsministeren umiddelbart fullmakt til å rydde opp. Allerede samme natt ble denne ordren omgjort til handling, da radiostasjonen VIVA ble satt ut av drift, på tross av stor folkemotstand.

Det diplomatiske korps har vært aktivt tilstede de siste dagene. Allerede på søndag avga en gruppe diplomater en erklæring om å respektere demokratiets spilleregler, unngå voldsutgytelser og å skape et klima for dialog. Uttalelsen ble lest opp av den amerikanske ambassadøren, med nærvær av ambassadørene fra Norge, Tyskland, Sør Afrika og Marokko. Også den franske ambassaderåden og FN's sendemann hadde skrevet under på denne henstillingen.

Mange gassere vi snakker om er dypt ulykkelig for det som skjer. De er skuffet over at nok en politisk krise ikke kunne løses, før situasjonen kom ut av kontroll. Selvom mange registrerer en forfordeling av goder og et underutviklet demokrati, har det vært en positiv utvikling på en rekke områder de siste årene. Den økonomiske veksten i BNP har vært relativt god. Det er bygd masse nye veier på kryss og tvers. Det har også vært en positiv utvikling i skole- og helsevesenet. - Så får en bare håpe at den gassiske "fihavanana", som er et godt grunnlag for brobygging og sameksistens, vil gi resultater også denne gang. Den sterke uviljen i det gassiske folk mot å bruke våpen i kriser, har sålangt forhindret blodbad og borgerkrig. Hadde de militære styrkene gått inn med full tyngde på mandag, hadde mange liv gått tapt.