Artikler
Under finner du generelle artikler relatert til Madagaskar.
Tekst: Arild Bakke (03.02.2009)
Det ble ingen ny storm på Madagaskar. Den første stormen tidlig i forrige uke, ble ikke etterfulgt av en ny. Borgermester Andry Rajoelina varslet riktignok full storming av de øverste samfunnsposisjonene på lørdag, men det ble med noen ubetydelige vindkast. Nå var plutselig ikke den fremadstormende opposisjonspolitikeren "i vinden lenger". Hans magiske stemningstermometer hadde nesten ført ham til topps av maktens tinder, men nå slo stormvarslet plutselig helt feil. Den varslede stormen hadde forduftet før den i det hele tatt hadde vist seg. Målet for stormangrepet, president Ravalomanana, kom ut av kveldsbrisen med et smil og en forsonende framtreden. Da han talte til nasjonen på fjernsynet på lørdag kveld, rev presidenten av seg stormen, med en ydmyk tone og et glimt i øyet. Rollene var byttet. Nå var Ravalomanana igjen tilbake på "republikkens trone", mens Rajoelina i beste fall var detronisert til "visekonge på avenyen".
Egentlig er det ikke så dumt å beskrive de politiske stemningsbølgene her på Madagaskar i værterminologier. Det er mye følelser og mindre av rasjonelle vurderinger. Gasserne selv sier at de ikke tenker politikk med hodet, men gjør politikk med hjertet. De underliggende stemninger i folkedypet klarer hverken BBC eller RFI å fange opp. For en utenforstående har dette vært en krise knyttet til forståelsen av demokrati, yttringsfrihet og forvaltning av økonomiske ressurser. Det er selvfølgelig det også. Men her er det også en understrøm av irrasjonelle følelser. - Den ytre foranledning til krisen var som kjent en 40 minutter lang tale av en berømt gassisk politiker. Talen i seg selv var ikke konspiratorisk, så langt jeg kan vurdere. Hadde det vært en annen politiker som hadde holdt samme tale, hadde neppe TV-stasjonen til borgermesteren blitt stengt 13. desember. Men her var det admiral Didier Ratsiraka, Madagaskars president og tildels diktator gjennom 21 år, som fra sitt eksil i Versailles, luftet sine frustrasjoner over det nåværende regimet. Dette skaper storm på dypt vann. Det er som en politisk tsunami, som velter opp hele Madagaskars politiske etterkolonihistorie.
Da krisen tilspisset seg i etterkant av massemønstringen lørdag 24. januar, ble en annen følelsesmessig demning brutt. To av landets toppledere viste sinne og manglende selvkontroll i en opphetet situasjon. Ifølge gassisk moralkodeks, kan ikke "mor-og-far" gjøre dette. De to personene som skulle ivareta landets sikkerhet i en kritisk situasjon, hadde mistet ansikt når det stormet som værst. Da ble det plutselig vanskelig for folk å tenke rasjonelt om politiske realiteter. Og situasjonen ble ikke bedre, da opposisjonen satte ut et rykte om at presidenten hadde tatt inn hele 300 leiesoldater. Dette ryktet ble framsatt med en slik kløkt og overbevisningskraft at de fleste, selv undertegnede, trodde at det måtte være sant. Hjemsendelse av disse såkalte "mercenaires" ble endog stilt som krav fra borgermesteren for å gå i dialog med presidenten. Hvem vet, - kanskje det var noen leiesoldater, som dukket opp på de utroligster steder? Nå tviler jeg. Fram til dags dato har vi ikke sett et eneste bilde av disse leiesoldatene. Ikke en eneste person, så langt jeg vet, har lagt fram dokumentasjon på deres eksistens. Borgermesteren sier at han vet hvor disse soldatene er, mens hærledelsen påstår hardnakket at dette er oppspinn fra ende til annen. Slik kan rykter og underliggende følelser, forme politiske prosesser. - Sist helg hentet presidenten tilbake noen av de tapte følelsene. Han hadde en sjarmoffensiv, da han med sitt nye Air Force One avla en rekke av kystbyene besøk, med løfter om gjenoppbygging og matvarehjelp. Og mens han på sin side talte til nasjonen på lørdag kveld som en ekte "Mor-og-far", ble ordføreren på 13.-mai-plassen stående igjen som en krigersk opprører, uten sin normale evne til å skape begeistring og engasjement. Slikt skaper historie på Madagaskar...
Det er ikke til å legge skjul på at vi innimellom har vært nervøse. Når borgermesteren, som er sønn av en tidligere Ratsiraka-lojal oberst, gjorde "et verbalt statskupp" på lørdag, samtidig som han sa at han hadde støtte i de væpnede styrkene, skapte dette naturligvis uro og bekymring. Men ikke på noe tidspunkt har vi nordmenn vært truet. Det har ikke vært noen negativ oppmerksomhet mot oss utlendinger i denne krisen. Mens det under krisen i 1972 var en hatbølge mot franskmennene, har dette tilsynelatende vært helt fraværende denne gang. Nordmenn er uansett i en særstilling på Madagaskar. Ettersom vi er høyt respektert for vårt byggende arbeid innen misjon og bistand gjennom mange år, har vi et naturlig borgervern i alle avkroker av Madagaskar. Det norske tunet på Antsirabe, i Lalana Stavanger, er vel en av de tryggeste plasser i hele verden, selv i en krisesituasjon. Men dessverre har vi også denne gang sett tendendser til etniske konflikter. I Tamatava, Antsohihy og Sambava skal innlandsgassere ha blitt drept i etniske sammenstøt den siste uken. - I den kaotiske situasjon landet har vært i, hvor over 100 er omkommet i opptøyene, må en berømme holdningene hos ordensmakten. Hærledelse og politimakt har sålangt opprettholdt tradisjonen med å være politisk nøytral i sine strategiske valg. Politi såvel som soldater har holdt en lav profil, for å dempe gemyttene. Flere lastebiler fullastet med soldater kjørte inn på demonstrasjonsområdet på 13.-mai-plassen sist lørdag for å ivareta ro og orden, men de trakk seg raskt tilbake da de skjønte at dette satte sinnene i kok. Selvom en undrer seg over ordensmaktens fravær under raseringen av mange kjøpesentraer og butikklokaler i begynnelsen av forrige uke, så kan en ikke se bort fra at en slik eventuell inngrepen ville ha ført til et blodbad, som ville ha skapt en enda værre ustabilitet og uro. I ettertid har imidlertid ordensmakten gått til massearrestasjoner av sentrale aktører under den rasering og plyndring som skjedde for en uke siden. Minst 140 personer skal, ifølge en oversikt i dagens La Gazette, allerede ha blitt satt i fengsel.
Sist lørdag proklamerte borgermester Andry Rajoelina seg som landets midlertidige leder, etter å ha fått støtte fra en rekke opposisjonsledere. Foran en mye mindre folkemønstring enn helgen før, proklamerte han følgende: "Inntil vi får på plass et overgangsstyre, så overtar jeg fra i dag av det øverste ansvar for nasjonens ve og vel. Jeg har nå fullmakt til å styre alle statsanliggender og alle ministerier". Han begrunnet denne maktovertagelsen med at landets president og regjering har gjort alvorlige grunnlovsbrudd. Men han hadde også sin private, anarkistiske rettsforståelse når han i talen hevdet at "Folkeviljen står over grunnloven". Både i går og i dag har borgermesteren talt til noen tusen trofaste støttespillere på 13.-mai-plassen. På dagens møte fortalte han at den nye "skyggeregjeringen" skal bli presentert på 13.-mai-plassen på lørdag, med den kjente artisten Rossy som trekkplaster. I går ble for øvrig en liste med konkrete grunnlovsbrudd overlevert forfatningsdomstolen HCC av Hasina Andriamanjato. I dag skal samme dokument bli overlevert parlament og senat. Ingen konstitusjonell avskjedigelse av presidenten kan skje uten den nødvendige støtte i disse tre maktinstitusjonene. - Det er interessant at nettopp Hasina Andriamanjato leverte anklagen til HCC. Nå skjønner en bedre hvorfor den politiske tungvekteren Hasina Andriamanjato, ble innsatt som varaordfører i hovedstaden bare for noen få uker siden. Som statsråd i en årrekke under Ratsiraka, presidentkandidat i 2006 og sønn av en av Madagaskars mest kjente opposisjonspolitikere siden begynnelsen av 1960-årene, så er nok Andriamanjato påtenkt en viktig oppgave i borgermesterens planer...
Det har ikke lyktes hverken det diplomatiske korps eller kirkelederne å få president og ordfører til å starte en dialog. Trolig er ingen av de to partene interessert i reelle forhandlinger akkurat nå. - Oppslutningen på 13.-mai-plassen var minimal både i går og i dag. Livet i Antananarivo begynner å fungere normalt igjen. De fleste har fulgt regjeringens oppfordring sist søndag om å vende tilbake til arbeidsplasser og skoleklasser. Det meldes at alle ministerier har fungert som normalt både i går og i dag. Det samme gjelder statens skoler. På yrkesskolen på Ampefiloha, for eksempel, skal 95% av elevene ha møtt opp i går. Nå i dag har også den katolske kirke gjenåpnet alle sine skoler i hovedstaden. - Men fortsatt er situasjonen labil. Uroen kan fort blusse opp igjen. De siste dagene har det også vært større demonstrasjoner til støtte for borgermester Andry Rajoelina i provinsene, blant annet i Tulear, Fianarantsoa og Ambositra. Akkurat i dag hører vi at det skal være uroligheter i Toamasina. - Borgermesteren signaliserte i går at han vil ta en rundreise til alle de større byene for å samle ytterliggere støtte for sine planer for et overgangsstyre. I dag har han sagt at han allerede på onsdag drar til Antsiranana. Det vil således fortsatt gå noen dager før vi kan trekke sikre konklusjoner om situasjonen i landet. - Men det er ingen tvil om at støtten til det sittende regime fra Den Afrikanske Union (OAU) nå sist helg, har styrket Ravalomananas posisjon. Talsmannen for OAU har tatt sterk avstand fra alle forsøk på å innsette et nytt statsoverhode "uten forankring i landets konstitusjon". Statsminister Rabemananjara Charles, som har en høy stjerne i OAU etter at han bidro til å finne en diplomatisk løsning på krisen på Komorene i år 2000, har ledet den gassiske delegasjonen på organisasjonens toppmøte, som har funnet sted i Addis Ababa de siste dagene. - Det blir for øvrig spennende å se om det blir noe av det planlagte toppmøtet i Antananarivo i juli, hvor en forventer at over 50 afrikanske statsoverhoder vil komme. Byggingen av konferansesenteret, 5-stjerners-hotellet og 53 villaer går iallefall etter planen.
Den siste uken har vært et tragisk kapittel i Madagaskars historie. De færreste hadde trodd at så mye kunne bli ødelagt og så mange omkomme i opptøyer, i et ellers rolig og stabilt land. Samtidig er det positivt at en ikke lyktes for fjerde gang i Madagaskars etterkolonihistorie med å avgjøre landets videre styre ved hjelp av "gatens parlament". Selvom en kan ha stor forståelse for deler av demonstrasjonene både nå og tidligere, så må landet framover etablere gode valgordninger, som blir respektert og fulgt av både posisjon og opposisjon. - Det er videre positivt at opposisjonen har vunnet fram med kravet om gjenåpning av radio- og fjernsynskanalene til VIVA. Oppløftende er det også at de ansatte i den nasjonale TV-stasjonen TVM, proklamerer at de framover vil bestrebe seg på å være politisk nøytrale i sin nyhetsjournalistikk. - Det er helt opplagt at Madagaskars ledere nå må bygge tillitsvekkende maktinstitusjoner og forme nye tradisjoner for forholdet posisjon-opposisjon, som sikrer et reelt og åpent demokrati. Nå som oppgjørets time er kommet, vil det også måtte bli en åpen debatt om følgende spørsmål: "Pressefrihetens innhold og grenser", "Økonomisk utvikling for de lavere samfunnsklasser", "Antikorrupsjon fra topp til bunn uten trynefaktor", og "Kirkens forhold til makta". - Det er positivt at Ravalomanana i sin tale til nasjonen sist lørdag valgte en ydmyk innstilling, når han sier "Jeg vil være lydhør for det gassiske folk og jeg vil framover besinne meg på å gjøre det som gagner og utvikler den gassiske nasjon". Der går an å håpe at Madagaskar er kommet styrket ut av krisen. Kanskje vi nå vil se en prosess fram mot et reelt demokrati og bedre fordeling av ressursene? La oss be om at det må skje!
|