Artikler

Under finner du generelle artikler relatert til Madagaskar.

"Er det stille etter stormen, eller stille før en ny storm?" Spørsmålet passer godt på situasjonen på Madagaskar i etterkant av opptøyene i begynnelsen av uken og foran nye demonstrasjoner på lørdag. Skolebarna har holdt seg hjemme, og mange forretninger og offentlige institusjoner har vært stengt. Landets president har, tildels i nærvær av store folkemasser, hatt befaring ved raserte varemagasiner både i Antananarivo og i provinsene. Borgermester Andry Rajoely gjorde hovedstaden til "spøkelsesby" på torsdagen, uten at Razafy og Rakoto avstod fra sin daglige torgtur. Ja, endog noen av oss norske tok oss en vandring på byen denne dagen. Den påtagelige stillheten iløpet av hele torsdagen, gav relativt lite nyhetsstoff i fredagens aviser. Men i løpet av fredagen har vi imidlertid skjønt at noe nytt er i gjære. Det er som en kjenner et visst kvelende høytrykk. Den ene opposisjonspolitikeren etter den andre har i løpet av denne dagen kommet ut av skapet. En fornemmer vindkastene fra tidligere kriser, når tungvektere som Richard Andriamanjato, Hasina Andriamanjato, Lahiniriko Jean og representanter for AREMA, samstemmig støtter kravet om et overgangsstyre, med den 33 år gamle Andry Rajoely som leder. Alle som en vil de heie på Andry under den tillyste demomstrasjonen på "13. mai Plassen" fra kl 10.00 på lørdag formiddag. Samtidig signaliserer Andry, ifølge mine informanter, at det ikke blir aktuelt med eventuelle samtaler med president Ravalomanana, før etter denne styrkeprøven i sentrum av Antananarivo. Den nyinnsatte hær- og gendarmerisjefen, general Gilbain Pily, skaper heller ikke ro i "de tuseners hjem", når han advarer folk mot konsekvensene av enhver form for uro iløpet av helgen. Ikke så rart at mange spør: "Blir det fortsatt stille, eller blir det en ny storm?"

Det har vært hektisk diplomatisk virksomhet helt siden tirsdag, med tanke på å få til reelle forhandlinger mellom landets president og hovedstadens ordfører. En rekke diplomater, blant annet ambassadør Dag Nissen, har samarbeidet om initiativene for å få de to partene til forhandlingsbordet. De siste par dagene har også det felleskirkelige rådet FFKM, med kirkepresident Rakoto Endor Modeste i Den Gassisk Lutherske Kirke (FLM) i spissen, spilt en aktiv rolle i kulissene. På torsdag fikk kirkelederne Ravalomananas løfte om å legge til rette for samtaler, og i dag har Rajoely både i samtaler med kirkelederne hjemme hos seg privat og i telefonsamtale med Rakoto Endor Modeste senere på dagen, sagt ja til et møte uten forhåndsbetingelser. Erkebiskopen i den katolske kirke, Odon Marie Razanakolona, som er leder for FFKM dette året, har vært i utlandet hele uka, men kommer tilbake til Madagaskar med Air France lørdag morgen kl 9.00. Den reformerte kirkepresidenten, Rasendrahasina Lala, har av gode grunner ønsket en tilbaketrukket rolle. Ravalomanana er som visepresident i den reformerte kirke (FJKM) en av hans nære venner og medarbeidere. Dessuten stod Rasendrahasina for velsignelsen av ekteskapet til Andry Rajoely og hans kone får noen år tilbake. Andry selv er katolikk, mens hans kone er reformert.

Hvis en forholder seg til det som blir sagt i det offentlige rom, er grunnlaget for dialog ikke særlig godt akkurat nå. Borgermesteren fastholder i en fjernsynsopptreden på fredag ettermiddag, kravet om en overgangsregjering. I løpet av fredagen har han også fått politisk og moralsk støtte fra en tilsynelatende samlet opposisjon. Opposisjonspolitiker Lahiniriko Jean, som for øvrig er kirkekasserer i FLM og tildligere parlamentspresident, langet i dag ut mot landets president med høyrøstet og truende stemme, da han sa: "Nå er det over for Ravalomanana-styret. Nå må vi samle oss om Andry Rajoely, for å få slutt på salget av fedrelandet vårt". Også representanten for partiet til eksilpolitiker Rajaonarivelo Pierrot, støttet parolen om en overgangsregjering, uten at han uttalte seg direkte om Ravalomananas videre skjebne. Den fargerike og ambisjonsrike kirkelederen Maihol, på den kirkelige høyrefløy, har tidligere "profetert" at han en dag skal bli innsatt som landets president. Også han kom ut av skapet i dag. For han var det nå to alternativer, enten et militært overgangsstyre, eller at Ravalomanana fortsetter som president, mens Rajoely tar over som statsminister.

Flere av aviskommentatorene er opptatt av de underliggende fellestrekkene i de lammende krisene i 1972, 1991, 2002 og nå i 2009. Hver gang er det "gatens parlament" som har satt dagsorden for begivenhetenes gang. Gjentatte ganger har en hatt høye forventninger om at en har funnet løsningen på alle problemer, ikke bare for hovedstaden, men for hele landet. Etterhvert får en også folk i provinsene med seg på den populistiske stemningsbølgen, med nytt håp om rettferdig fordeling og rask utvikling. Det blir stilt større og større krav etterhvert som folkemassene øker i sentrum av hovedstaden, og til slutt er det ingen vei tilbake. Så må det plutselig handles raskt, radikalt og vidtomspennende, mens en fortsatt "er i vinden". Lederen i fredagens L'Hebdo de Madagascar uttrykker det på følgende måte: "Parolene demokrati, yttringsfrihet, menneskerettigheter, rettferdighet og utvikling blir proklamert igjen og igjen, som en tidløs troserklæring langs hele vår krisehistorie, i de utallige trettende-mai-plasser utover det ganske land. Ikke alle krav ble stilt med gode intensjoner. Mange av parolene viste seg senere å være et narrespill for å tekkes det undertrykte folket, i jakten etter å erstatte en kalif med en annen kalif...." Det er mange gassere som rister på hodet når de spør hverandre: "Når skal vi ha nok tålmodighet og fasthet til å styre vår utvikling og framtid gjennom demokratiske prosesser? Hvordan skal vi få fram ledere som tenker på nasjonens fellesinteresser og ikke bare på kortsiktig, personlig gevinst? - En må kunne si seg enig i opposisjonens krav om mere utjevning av godene og større grad av ytrings- og pressefrihet. Men heller ikke opposisjonen kan komme bort fra at Ravalomanana ble legitimt gjenvalgt som president i november 2006. President Ravalomanana er på linje med internasjonal rettsforståelse, og vel også holdningene i det diplomatiske korps på Madagaskar, når han sier at regimeskifter må skje gjennom ordinære valg. På sin side har borgermesteren allerede oppnådd det han først krevde, når radiosenderen VIVA ble gjenåpnet på torsdag og fjernssynssendingene til samme selskap kom på luften igjen fredag ettermiddag. Det var nettopp gjenåpning av fjernsynssendingene som var hans "ultimatum" da oppstarten til krisen fant sted i andre halvdel av desember.

En begynner nå å få en viss oversikt over tapene etter opptøyene i begynnelsen av uka. Avisene opererer nå med over 100 døde, hele 22 personer brant inn på Trading Center på Analakely. Noen få ble skutt, og svært mange ble trampet ned under opptøyene. I følge en avis er hele 27 supermarkeder og store varemagasiner, plyndret og tildels brent i hovedstaden. I tillegg kommer alle de store forretningskompleksene i de andre byene, og hundrevis av småbutikker derevet av indere, kinesere og gassere i hovedstaden såvel som andre steder. Bare i Mahajanga skal over 50 butikker være ramponert og tildels ødelagt. Økonomene har også begynt å regne på hvilke negative konsekvenser ødeleggelsene får for samfunnsutviklingen, utenlandske investeringer og mulighetene for turisme. Ifølge L'Hebdo de Madagascar blir Ravalomananas personlige tap nå anslått til 800 milliarder ariary (dvs ca 3 milliarder kroner). Men selvom mye av hans forretningsimperium nå ligger i grus, mener analytikerne at han har økonomisk ryggrad til å reise seg igjen. Alle hans fabrikker for foredling av landbruksprodukter skal fortsatt være intakt.

Det er et paradoks at det nå begynner å bli vanskelig å få tak i endel elementære matvarer som smør, ris, mel og sukker i butikkene, samtidig som de samme varene de siste dagene er blitt tilbudt på billigsalg på svartebørsen. En kartong med 40 pakker med margarin har blitt solgt for 10.000 MGA (ca 30 Nkr). En har også kunnet kjøpe rissekker helt ned i 10.000 MGA (ca 30 NKr), mens en sekk normalt koster 60.000 MGA. Bare på Magro på Tanjombato skal et rislager på 20.000 (tyve tusen) tonn ha blitt tømt av mobben. Når den ødelagte Magro-kjeden har vært det største distribusjonsnettverket for mange primærvarer til husholdningene på Madagaskar, vil forsyningslinjene bli sterkt forstyrret i tiden som kommer. Og når Magro dessuten nærmest har hatt monopol på matolje og bakemel, vil det ikke overraske om det blir varemangel og kanskje dyrtid for de som ikke vil gå på svartebørsen.

Aviser og ulike vitner forteller at opptøyene i begynelsen av uken var nøye planlagt. Det samme mønsteret kunne en observere flere steder samtidig. Maskerte menn hadde utstyr til å bryte vei gjennom dører og vegger inn til kjøpesentraene. Disse ble etterfulgt av folkehopen, som så en enestående mulighet til å forsyne seg med matvarer, elektronisk utstyr, leker etc. Til slutt kom en ny gjeng med maskerte menn, som stod for ildpåsettelsen. Ravalomanana utstedte onsdag arrestordre både på en av borgermesterens nærmeste medarbeidere og på Roland Ratsiraka, for å stå bak aksjonen. Det er fortsatt uklart om borgermesteren selv kjente til planene. Men da han oppløste demonstrasjonen på 13. Mai plassen på mandag morgen, henvendte han seg til folkemassen med følgende beskjed: "Dere må nå gjøre det dere føler for, men jeg ber om tillatelse til å reise hjem". Denne uttalelsen er blitt sendt flere ganger av fjernsynskanalen TVPlus, som for øvrig utmerker seg med nøytral journalistikk.

Det er stille før stormen. Men Madagaskar trenger alt annet enn lammende streiker og nye opptøyer. Nå må de to fløyene finne sammen, slik at en kan samle alle gode krefter for å bygge landet med gode initiativ, investeringer, demokratiske prosesser, antikorrupsjon og yttringsfrihet! Det gassiske Fihavanana-prinsippet burde legge de aller beste føringer for en slik prosess. - La oss fortsette å be sammen med mange gassiske venner, om en fredlig og god løsning på krisen.