Artikler

Under finner du generelle artikler relatert til Madagaskar.

Krisen p� Madagaskar fikk en dramatisk vending p� l�rdag ettermiddag. I likhet med det som skjedde p� den svarte mandagen for to uker siden, br�t ogs� denne gang tusenvis av demonstranter opp fra den fredlige demonstrasjonen p� 13.-Mai-Plassen, med et klart m�l i sikte. N� var det presidentpalasset Ambohitsorohitra p� Antaninarenina som var i fokus. Ordensmakten, som tydeligvis var godt orientert om disse planene, hadde utkommandert soldater og gendarmer tett i tett langs gatene i hele kvartalet rundt palasset. En barrikade av soldater ca 100 meter fra hovedporten til palassomr�det, holdt folkemengden tilbake. Samtidig fikk en gruppe politikere med general Dolin i spissen, anledning til � g� helt fram til porten med tanke p� forhandlinger. Innenfor var det imidlertid ingen som var villig til � g� i dialog. Kaoset oppst�r, s� langt vi kan registrere p� TV-reportasjene, n�r generalen nerv�st konstaterer at det ikke er noen forhandlingsmuligheter. F�r en vet ordet av det, bryter plutselig folkemassen seg gjennom barrikadene, og de ivrigste demonstrantene jogger frimodig i retning av hovedporten. Allerede da de f�rste demonstrantene er kommet innenfor den r�de sone, ca 25 meter fra porten, ble det �pnet ild. Vi kunne h�re de forferdelige skuddsalvene p� NMS-senteret p� Isoraka, bare ca �n kilometer unna. I over 15 sekunder ble det skutt uavbrutt inn i folkemengden. Skytinga ble ogs� gjenopptatt noen minutter senere. Resultatet ble et forskrekkelig blodbad, som ble filmet i detalj, og som er blitt sendt uten skrupler i TVPlus n� i helgen.

Sykebilene gikk i skytteltrafikk i halvannen time etter den dramatiske skytinga. Uoffisielle kilder opererer med over 40 d�de og godt over 200 s�rede. Offisielt er det n� registrert 31 d�de og 208 s�rede p� det store sykehuset ved Lac Anosy. Blant de d�de er ogs� en kameraman fra fjernsynsselskapet RTA. - Mange frivillige, b�de leger, medisinstudenter og sykepleiere, bisto det faste personalet p� sykehuset p� l�rdag og s�ndag. Mange tok ogs� utfordringen til � gi blod. Sammen med flere hundre andre, blant annet mange fra det indo-pakistanske milj�et og parlamentspresident Jacques Sylla, sto jeg selv i k� i formiddagstimene p� s�ndag for � gi mitt bidrag. Det ble min litt spesielle gudstjeneste denne s�ndagen. I g�r var det en offentlig s�rgeskue av de d�de i den store idrettshallen p� Mahamasina. N� i formiddag er kistene med de d�de, fint omkranset av det gassiske nasjonalflagget, blitt flyttet til 13.-mai-plassen. Andry Rajoelina sier i en kringkastet tale at det vil bli laget en egen minnebauta for de d�de, p� den plassen han nylig gav navnet Place de la D�mocratie?.

President Ravalomanana har i et kommunik� uttrykt sin medf�lelse med familiene til de omkomne og sin tr�st til de s�rede. Samtidig beklager han at folkemengden ble villedet til � gj�re et fors�k p� � ta over palasset, uten at en hadde gjennomtenkt konsekvensene. Opposisjonsleder og selverkl�rt president for overgangsstyret, Andry Rajoelina, mener at Ravalomanana personlig m� b�re skylden for dette blodbadet. Han n�rmest proklamerer at presidenten har "sine landsmenns blod p� sine hender". Andry krever nok en gang Ravalomananas umiddelbare avgang. Det samme sier Radavidson Andriamparany, finansminister hos Ravalomanana, inntil han gikk av for 10 m�neder siden. N� i dag har dessuten den kvinnelige forsvarsministeren meldt sin avgang, med den begrunnelse at hun som mor ikke kan g� god for nedslaktinga sist l�rdag. Ravalomanana har umiddelbart akseptert hennes fratreden, og en ny forsvarsminister er allerede p� plass.

Demonstrasjonen startet, som vanlig, i rolige former p� 13.-Mai-Plassen l�rdag formiddag. Folk var selvf�lgelig misforn�yd med at Rossy, Madagaskars mest ber�mte popsanger, ikke kunne komme som planlagt. Men Andry Rajoelina, som var blitt avsatt som borgermester av det sittende regimet noen dager tidligere, hadde en annen overraskelse. Han fortalte at landet n� st�r ved starten av en ny politisk tidsepoke, som skal f� navnet "Den 4. Republikk". Til stor applaus presenterte han seg selv som president for "Statens h�yeste autoritet for overgangsstyret" og Monja Roindefo som statsminister. 43 �r gamle Monja Roindefo har utdannelse fra USA s� vel som Frankrike. Han er mest kjent for � v�re s�nn av katekisten Monja Jaona, Madagaskars store opposisjonsleder i sv�rt mange �r. Roindefo holdt en kort tale p� henholdsvis gassisk, fransk og engelsk, f�r han fikk folkemassens positive bifall p� � bevege seg opp til palasset p� Antaninarenina. Bemerkelsesverdig var det at verken Andry Rajoelina eller Monja Roindefo var � se i frontlinjen da det tilspisset seg foran palasset. Kanskje de visste hva som m�tte skje!

BBC ansl�r at folkemengden p� 13.Mai-Plassen p� l�rdag, kan ha v�rt p� ca 20.000 mennesker. Dette er langt flere enn i begynnelsen av samme uka, men mye f�rre enn under demonstrasjonene to uker tidligere. Om BBCs anslag p� 20.000 skulle stemme, s� er dette en folkemengde p� ca 1 prosent av Antananarivos befolkning og ca 1 promille av Madagaskars innbyggertall. Det er betimelig � sp�rre: Skal gatens parlament, hvor bare et mindretall er representert, bestemme Madagaskars videre skjebne? Andry og hans folk viser tilsynelatende ingen vilje til � forhandle med det n�v�rende regimet. Denne opposisjonen har p� selvstendig grunnlag konkludert med at Ravalomanana og co m� bort, uavhengig av vanlige konstitusjonelle prosedyrer. Til forskjell fra krisen i 2002 er det ikke denne gang uenighet om tolkningen av et valgresultat, men gatens domstol har denne gang avsatt et lovlig valgt styre og mener seg berettiget til � gi presidentpalasset til et nytt styre. Det er vel knapt noe land i verden, som ville godta at demonstranter stormer et presidentpalass, uten at det blir gjort motstand. Hvis en kan kalle Andrys erkl�ring den 31. Januar for et verbalt statskupp, s� var l�rdagens operasjon et mislykket institusjonelt statskupp. Men n�r dette er sagt, s� var l�rdagens motangrep fra presidentens sikkerhetsstyrke helt uakseptabel. Dette var en r� maktdemonstrasjon, helt utenfor rimelighetens grenser. - Det var ingen advarsler gjennom h�ytalere eller varselskudd p� forh�nd. Ei heller ble det tatt i bruk vannkanoner eller gass. Nei, her ble skutt helt vilt, fra forskjellige posisjoner, mot sivile i vill flukt. Denne voldsomheten, med blodbad som resultat, vil de ansvarlige m�tte svare for i tiden som kommer.

Den internasjonalt anerkjente pateren Pedro Opeka, med et omfattende sosialt arbeid blant de fattigste i Antananarivo, kaller de siste ukers folkeoppstand for et sosialt oppr�r. Han sparer ikke p� kruttet, n�r han appellerer til en sosial forsoningsprosess p� Madagaskar. Pedro sier f�lgende: Politikerne bed�ver med sine milde og s�te taler, som ikke er annet enn fine talekunster og tomme ord. Folket lider, helt til det �yeblikk hvor det skjer en ukontrollert eksplosjon. Ungdommene som defineres som utskudd og banditter, er imidlertid v�re egne barn. Hvorfra kommer deres voldelighet og deres �nske om vandalisme og oppr�r? Han utfordrer stat, kirke og det sivile samfunn til � gj�re et felles l�ft for � utjevne de sosiale forskjellene, samtidig som han utdyper sin mening: Selv om p�belskapen vitterlig m� ford�mmes, s� er det n� tid for � sp�rre om hva vi kan gj�re for dem som ranet, plyndret og brente, og som ikke hadde noe � tape ved � gj�re dette. De f�ler seg fremmedgjort fra samfunnsfellesskapet lokalt og nasjonalt, som de aldri har v�rt en integrert del av?.

En gruppe samfunnsbevisste borgere hadde et opprop i flere aviser i forrige uke. De anbefaler at en finner en middelvei. Deres analyse er at Andry Rajoelina ikke har den n�dvendige forst�else for landets reelle behov. Han skremmer, if�lge denne gruppen, med sin manglende respekt for grunnleggende demokratiske og statsrettslige prinsipper. Samtidig mener de at det er en utfordring for nasjonen at Ravalomanana har mistet sin tidligere st�tte i folket. De sier videre at de ikke aksepterer et maktskifte basert p� gatens oppr�r, og de tar sterk avstand fra at Rajoelina egenr�dig tar makten. Det anbefales at det blir etablert en forsoningsregjering, istedenfor en s�kalt overgangsregjering. Ministerstillingene kan deles mellom de to fl�yene, mens statsministeren skal v�re en person med bred tillit, personlig autoritet og n�dvendig kompetanse. Hvis presidenten eventuelt m� fratre, mener de at embetet som president for republikken, m� overdras til senatspresidenten, slik grunnloven forutsetter.

Det er ingen tvil om at landets president er sterkt presset n�. FNs talsmann tar sterk avstand fra nedslaktinga av folk sist l�rdag. Den amerikanske ambassad�ren p� Madagaskar kritiserer offentlig presidenten, for � blande privat�konomi og statlige interesser. Pengefondet, Verdensbanken og EU holder n� igjen en overf�ring p� 35 millioner dollar, i p�vente av en gjennomgang av hvordan den gassiske stat har f�tt penger til det nye presidentflyet Air Force One. - Alt presset har blant annet f�rt til at presidenten har sagt at hans egen radio- og fjernsynskanal MBS skal nedlegges og at alt gjenv�rende utstyr skal overf�res til de nasjonale kringkastingsinstitusjonene. Det jobbes fortsatt intenst med � finne en fredlig og diplomatisk l�sning p� krisen. F�r helgen jobbet det diplomatiske korpset og det felles �kumeniske r�det med en modell, hvor tre personer fra hver fl�y skulle delta i en rundbordskonferanse. S� langt har ikke dette initiativet blitt til noe reelt. Men akkurat n� jobber ogs� FNs spesialutsending Haile Menkerios, m�lrettet med tanke p� � f� de to partene til forhandlingsbordet. Han hadde i formiddag et m�te med presidenten, og senere i dag er det annonsert et m�te med Andry Rajoelina.

Det er ingen tvil om at noen av de store kirkesamfunnene p� Madagaskar, m� ta et oppgj�r med de altfor n�re relasjonene til det sittende regime. Ikke minst har den reformerte kirke (FJKM), hvor Ravalomana er visepresident, mye � svare for. I skrivende stund er det et oppr�r innen deler av presteskapet i denne kirken. Det blir sagt at kirkesamfunnets integritet og troverdighet st�r p� spill, n�r landets president har en s� sentral rolle i kirkesamfunnet. Ogs� ledelsen i Den Gassisk Lutherske Kirke (FLM) har i perioder hatt altfor n�re relasjoner til det sittende styre. Dette har forhindret kirken fra � v�re en profetisk r�st og et n�dvendig korrektiv n�r en ser kritikkverdige forhold i regjeringens disposisjoner og i samfunnsutviklingen generelt. Undertegnede har hatt flere samtaler med kirkeledelsen i FLM om disse forholdene. S� sent som p� l�rdag, f�r sammenst�tet p� Antaninarenina, dr�ftet vi muligheten av � levere tilbake en bil som kirkens toppledelse har f�tt av landets president.

Akkurat n� skaper det uro og bekymring at grupperinger i Andry-leiren ikke lenger vil h�re snakk om dialog og brobygging. P� radio- og TV-kanalen VIVA h�rer en n� trusler mot de som ikke st�tter tanken om presidentens umiddelbare avgang. Den �verste leder for Den Katolske Kirke p� Madagaskar, erkebiskop Odon Razanakolona, m�te masse skjellsord, da han i g�r kveld kom til idrettshallen p� Mahamasina for � vise sin medf�lelse med familiene til de omkomne. Med knyttede never, krevde deler av folkehopen h�ylytt Ravalomananas avgang, samtidig som de ikke ville h�re mer snakk om dialog og forsoning. Vi g�r med andre ord spennende dager i m�te. Som gjester i dette landet m� vi ta de n�dvendige forholdsregler, samtidig som vi fortsetter � be om en snarlig l�sning p� denne tragiske og lammende krisen.