Madagaskarnytt

Nyhetsbrev Juni-November 2017

Detaljer: Publisert: onsdag 29. november 2017 21:35; Skrevet av Alexander Krosby

Pestutbruddet

Den største og kanskje viktigste nyheten på Madagaskar de siste månedene handler om pestutbruddet. Siste rapport fra Verdens Helseorganisasjon WHO forteller oss at smitten er i ferd med å stoppe opp, med kun ett bekreftet tilfelle av lungepest og ett bekreftet tilfelle av byllepest de siste to ukene. Siden begynnelsen av utbruddet i august fram til 20 november har det totalt vært 2267 sannsynlige, mistenkte og bekreftede tilfeller. 195 av disse har hatt dødelig utfall, som betyr en dødelighet på ni prosent. Sekstiåtte prosent av tilfellene har vært i Analamanga regionen, det vil si i hovedstadsområdet. Det er utbrudd av lunge og byllepest hvert år i regntiden på Madagaskar, men dette utbruddet er det største på lenge. Til sammenligning var det i 2016, 21 døde og 114 tilfeller; i 2015, 63 døde og 275 tilfeller; i 2014, 40 døde og 119 tilfeller. WHO klassifiserer fortsatt Madagaskar på nivå to av tre i sin skala for alarmberedskap.

Endel internasjonale tabloidaviser nylig pekt på den årlige sesongen for gjenbegravelser, nærmere bestemt det kjente Famadihana-ritualet, som en av årsakene til at pesten ikke blir utryddet (bl.a. Daily Mail, New York Post, Tribune de Madagascar). Det vises blant annet til at pestutbruddene sammenfaller med sesongen for ritualene, at utbruddene i stor grad skjer på høylandet hvor også ritualet er mest utbredt, og at Yersinia Pestis (bakterien som forårsaker pesten) overlever godt i kryptene hvor de avdøde ligger.

Tilliten mellom befolkningen og myndighetene spiller også inn i pestbekjempelsen. Rfi.fr forteller nylig at en person er blitt arrestert for å ha spredt falske rykter på facebook om at helsemyndighetene skulle utføre en tvangsvaksinering av barn på skolene i Antananarivo, og at dette var en farlig vaksine som kunne føre til dødsfall. Dette førte igjen til at panikkslagne foreldre stormet skoler den dagen for å hente ut barna sine.

Likvendingssesongen er over: færre og færre praktiserer famadihana

Sesongen for det kjente begravelsesritualet famadihana er nå over. Mellom august og oktober hvert år samles slekter over hele høylandet fra Antananarivo til Fianarantsoa rundt familegravene for å omsvøpe sine forfedre i nye likkleder. Skikken er først og fremst en fest og et gledelig gjensyn med avdøde familemedlemmer, men innebærer også sørging. CNN og BBC hadde nylig reportasjer om ritualet, og kan rapportere om at det er færre og færre som praktiserer det blant annet på grunn av de enorme kostnadene. En kjent problematikk knyttet til familiegraver og famadihana de siste årene har vært gravrøvere som stjeler beinrester og selger det videre på svartemarkedet. Dette forårsaker stor sorg og fortvilelse hos de pårørende, som føler at de mister sine nærmeste enda en gang. Man vet veldig lite om hvem som kjøper dette og hva det brukes til.

Ny ministerråd på ambassadeseksjonen i Antananarivo

Johan Kristian Meyer er ny ministerråd/ambassadør på Norges ambassadeseksjon i Antananarivo. Meyer overtar etter Janne Knutrud som gikk av i sommer, har jobbet i Utenriksdepartementet siden 1988 og har blant annet tjenestegjort ved ambassaden i Kabul, Afghanistan og i Berlin.

Utrygghet: sivilsamfunnet og næringlivet slår alarm, regjeringen lanserer lovreform

De siste tiårene på Madagaskar har vært preget en gradvis økning av grove ran og tyveri, og nå også et økende antall kidnappinger. Det rapporteres daglig om dette i lokale aviser, og særlig preget er hovedveien ”Route Nationale 7” som går fra Antananarivo til Tuléar, via Antsirabe og Fianarantsoa. Ifølge La Gazette de la Grande île ble det i bare ett distrikt i regionen Amoron-iMania som ligger sør for Antsirabe, rapportert 267 angrep av bander med ”dahalo” (gassisk ord for ranere og kvegtyver) hittil i år. Over 10 000 kveg ble stjålet, og ti politimenn mistet livet angrepene bare der. En økende tendens blant de kriminelle er kidnapping. I distriktene brukes det for å avskrekke de lokale og politiet fra å forfølge bandene, mens i hovedstaden kidnappes rike forretningsmenn eller deres familiemedlemmer, som oftest de av indisk herkomst, for løsepenger.

I juni i år gikk kveghandlere til streik og stoppet forsyningene av kveg til hovedstaden, og transportkollektivene truet også med streik (www.rfi.fr). Næringslivstopper, den katolske kirke og sivilsamfunnet lanserte en appell til regjeringen i juli, og advarte mot den negative effekten dette hadde for økonomisk utvikling og befolkningens livsvilkår. I juli lovet statsminister Olivier Mahafaly Solonandrasana å ”utrydde” grov kriminalitet på tre måneder. Den 13. september ble en lovreform av sikkerhetssektoren offentliggjort (RSS – Réforme du Sécteur de Sécurité), som har blitt utarbeidet med 11,5 millioner USD i støtte fra FN. I mellomtiden har politi og militære styrker økt sin tilstedeværelse, blant annet med et nytt operasjonssenter i hovedstaden, flere ”anti-Dahalo” militære operasjoner i distriktene, og bevæpnede eskorter langs hovedveiene. Den nye loven og tilhørende tiltak skal stemmes over i parlamentet i oktober og skrives inn i budsjettet for 2018.

En ny pengeseddel på 20 000 Ariary innføres

I slutten av i juli begynte Madagaskar’s sentralbank innføringen av nye pengesedler fra 100 til 10 000 Ariary, og en helt ny seddel pålydende 20 000 Ariary. Den er verdt cirka 7 dollar eller rundt 50 norske kroner. Når folk fleste lever på under 2 dollar dagen er det mange som stiller spørsmål ved innføringen av denne nye seddelen, som noen mener kun vil gagne de som driver med ulovlig handel med edelstener eller vanilje, som vil gjøre det lettere å transportere store summer- Andre økonomer melder at dette er en indirekte devaluering av den gassiske penge-enheten. Siden 2016 har prisene økt med gjennomsnittlig 8,9% ifølge det gassiske statistiske sentralbyrået Instat.

Spenning mellom ex-president Marc Ravalomanana og Myndighetene

Marc Ravalomanana ble nektet å feire 15 års jubileet for partiet Tiako I Madagasikara 8 juli på stadion Mahamasina. Feiringen ble istedenfor en spontan demonstrasjon gjennom gatene og som en protest mot at myndighetene i siste liten trakk tilbake en tillatelse til å bruke fotballstadion, grunnet fare for ordensforstyrrelse og sikkerheten til befolkningen. Det hele har i etterkant blitt sett på som en maktdemonstrasjon mellom Hery og Marc, i forbindelse med at Marc Ravalomanana har erklært at han vil stille til valg som president i 2018 (kilde: rfi.fr).

”Affaire Claudine”: tidligere spesialrådgiver til president Hery arrestert for korrupsjon

Hotelleieren, investoren, og en av grunnleggerne av presidentens parti HVM (Hery Vaovao ho any Madagasikara) ble arrestert i juni i år, anklaget blant annet for å ha underslått over 396 milliarder ariary av øremerkede midler til gassiske kommuner. Etter å ha gjentatte ganger ignorert stevningene fra anti-korrupsjonsbyrået BIANCO, rømt til Mauritius under påskudd av et illebefinnende, ble hun tilslutt overført til varetektsfengsling i Antananarivo den 12 juni i år. I tillegg til underslag, er hun anklaget for nepotisme, forfalskning av offentlige dokumenter, og hvitvasking.

Hery foreslår å endre valgloven gjennom en folkeavstemming

I september diskuterte presidenten ved flere anledninger med pressen muligheten for å endre grunnloven gjennom en folkeavstemming før presidentvalget i 2018. En av de foreslåtte endringene var fjerning av paragrafen om at presidenten må tre av innen 60 dager før et presidentvalg. Dette har siden blitt kraftig kritisert av internasjonale bistandsaktører og sivilsamfunnet på Madagaskar, ikke minst også fordi det vil være vanskelig og dyrt å gjennomføre en avstemning så kort tid før presidentvalget (rfi.fr). Dette forslaget sammenlignes også med den kontroversielle grunnlovsavstemmingen som overgangspresident Andry Rajoelina i sin tid gjennomførte i 2010. Da endret han aldersgrensen for å bli president fra 40 til 35 år, for å selv være kvalifisert til å stille til valg med sine 38 år.

Extractive Industries Transparency Initiative: Madagaskar får karakter på styringen av olje og gruveressurser

I november er to utsendinger fra organisasjonen EITI med hovedkontor i Oslo, på besøk i Antananarivo for å undersøke fremgangen i styringen av olje, gass og gruveressursene i landet. Madagaskar har vært medlem av denne gullstandarden for godt styresett innen naturressurser siden 2008, men har før aldri blitt vurdert på implementeringen av godt styresett i olje og gruveindustrien grunnet kuppet i 2010 og tiden med overgangsregjering fram til 2013. Resultatet av undersøkelsen vil komme i første halvdel av 2018, og vil gi verdenssamfunnet og investorer en viktig pekepinn på omfanget av korrupsjon og hvor trygt det vil være å investere i landet (www.eiti.org).