Madagaskarnytt

Giverkonferanse i Paris

President Hery Rajaonarimampianina uttrykte tilfredshet etter første dag på giverkonferansen som går over to dager i Paris. Vi har sammenfallende interesser, sa han: rettsstat, kamp mot korrupsjon, godt styresett, fremme god forretningsskikk. Den nasjonale utviklingsplanen ligger til grunn for finansiering av prosjekter for 6,4 milliarder USD for den neste fire årene av giverne. Frankrike vil bidra med 100 mill USD, Den afrikanske utviklingsbanken med 1 mrd USD og FN med 523 mill USD. Det internasjonale pengefondet IMF påpekte at Madagaskar er sårbar ikke minst i forhold til svake inntekter, utsatt for naturkatastrofer, og svekket betalingsbalanse. (Tribune 2. des. 2016)

 

Den lutherske kirkepresidenten ble stoppet på flyplassen

Den nyvalgte kirkepresidenten i Den lutherske kirken (FLM) David Rakotonirina ble stoppet på Ivato flyplass da han skulle reise til USA. Han er rammet av et utreiseforbud fordi han er mistenkt for innblanding i et tidligere forsøk på statskupp. Utreiseforbudet rammet ham første gang da han skulle reise til Norge i oktober. Deretter da han skulle reise til Tyskland. Han har også planer om å reise til Reunion i fremtiden. Det vil da bli fjerde gangen han blir stoppet. (Midi-Madagasikara 26. nov. 2016).

 

Det 16. toppmøtet for frankofone stater er avsluttet

Det ukelange toppmøtet er slutt og statslederne med følge har reist hjem.. 13 resolusjoner er vedtatt om kamp mot terrorisme, likestilling mellom kjønnene, grønn energi, blå økonomi, vann, fred, sikkerhet, for tidlige ekteskap, tvangsekteskap og veisikkerhet. Det neste toppmøtet blir i Armenia i 2018 og i Tunis i 2020. Den franske presidenten Francois Hollande har beklaget kriminalitet som ble begått i kolonitiden, særlig den harde fremferden etter opprøret i 1948 der tusenvis av gassere mistet livet. Men han har ikke bedt om unnskyldning.

Les mer …

Bitter kritikk mot toppmøtet

Toppmøtet i seg selv kritiseres ikke, men gjennomføringen av hele arrangementet. Ingen vet hvor mye penger som fattige Madagaskar har brukt på å vise seg frem. Det er ingen åpenhet om regnskapet. Flere av de nye installasjonene er ikke ferdige, og når festen er over blir den nyåpnede boulevarden fra flyplassen stengt kanskje et helt år fordi den ikke er ferdig. Frankofoni-landsbyen preges av hastverksarbeid og hvorfor måtte fattigdommen gjemmes bort? Store investeringer for en ukes konferanse, som bare samfunnstoppene har nytte av, men hva blir igjen til landets fattige innbyggere? I Sør-Madagaskar er det hungersnød. (Tribune 23. nov. 2016), 

 

Politisk komplott mellom FLM og FJKM?

De to protestantiske kirkene Den reformerte kirken FJKM og Den lutherske kirken (FLM) kan bli brukt av politikere. Under innvielsen av hyrder i FLM kirken i Ambohibao i hovedstaden tirsdag 22. nov. var den tidligere presidenten Marc Ravalomanana til stede som FJKMs representant. Han sa at også han burde innvies til hyrde fordi han hadde gjennomgått den nødvendige opplæringen før han reiste i eksil til Sør Afrika i 2009. Han ønsker å være til stede ved 150-årsjubileet til Den gassisk-lutherske kirken neste år. 

Les mer …

Oppsummering etter det 16. toppmøtet for frankofone stater

I en lederartikkel i avisen Tribune berømmes Madagaskars president for å sette Madagaskar på det internasjonale kartet. Toppmøtet ble gjennomført til tross for en vanskelig kontekst og til dels motstand.  Siden uavhengigheten i 1960 har øya aldri vært vertskap for en så stor internasjonal begivenhet. Men i lederartikkelen stilles det kritiske spørsmål. Når Madagaskar kan gjennomføre et så stort og omfattende prosjekt, hvorfor kan regimet ikke gjøre mer for sine egne innbyggere som virkelig trenger et løft?  (Tribune 28. nov. 2016)

 

Mer samarbeid mellom Marokko og Madagaskar

I forbindelse med besøket av den marokkanske kong Mohammed VI har de to landene undertegnet en protokoll med 22 programmer for framtidig samarbeid. Det dreier seg om opprustning av Pangalanakanalen på Østkysten, jordbrukssamarbeid, gruvesamarbeid, samarbeid om vann og meteorologi, miljø, modernisering av administrasjon, ungdom og sport, fornybar energi, havfiske, yrkesutdannelse, mikrofinans, turisme, havnesamarbeid, økonomisk samarbeid, bedriftssamarbeid, jordbrukskreditt, og flere andre sektorer blant annet gjødsel som skal øke risproduksjonen. (Tribune 23. nov. 2016)

 

Ekstra informasjon