Madagaskarnytt

Blir Ravalomananas kringkasting gjenåpnet?

Detaljer: Publisert: mandag 18. mai 2015 13:48; Skrevet av Øyvind Dahl

Ravalomanana har søkt om å gjenoppta radio- og TV-sendingen fra sin private kringkaster Madagascar Broadcasting System (MBS). Hittil har gjenåpningen vært trenert av Kommunikasjonsdepartementet. Under tumultene på Svart mandag 26. januar 2009 ble stasjonen satt i brann, og har siden ikke hatt sendinger. Derimot har radioen til den reformerte kirken FJKM, som står Ravalomanana nær, fått gjenoppta sine sendinger. (Tribune, 12. mai 2015)

Ny start for TIKO?

Detaljer: Publisert: lørdag 09. mai 2015 19:37; Skrevet av Øyvind Dahl

Under Den internasjonale varemessen smakte eks-president Marc Ravalomanana på yoghurten produsert av noen av hans konkurrenter. Konkurranse er nødvendig for å få frem det beste produktet, sa han. Han uttalte at det er forhandlinger på gang for å starte opp igjen meieriproduksjonen til TIKO-konsernet. (L’Express, 9. mai 2015).

Kaptein Kids skatt er funnet

Detaljer: Publisert: lørdag 09. mai 2015 19:35; Skrevet av Øyvind Dahl

Skuten til den kjente piraten Kaptein Kid er lokalisert utenfor øya Sainte Marie (Nosy Boraha). Et team ledet av den amerikanske marinearkeologen Barry Clifford har oppdaget tretten skuter på bunnen av piratbukten ved øya. Teamet har hentet opp en del av skatten til den skotske piraten William Kid fra det 17. århundre. Under en tilstelning takket den amerikanske ambassadøren president Hery Rajaonarimampianina og gassiske myndigheter for muligheten til å filme begivenhetene og overrakte en 50 kilos gullbarre fra funnet til presidenten. Dokumentarfilmen fra begivenheten skal sendes på History (Discovery Channel). (L’Express, 8. mai 2015) .

Kaotiske valgforberedelser

Detaljer: Publisert: lørdag 09. mai 2015 19:31; Skrevet av Øyvind Dahl

Forberedelsene til kommunevalget 17. juli er helt ute av rute. Spillereglene endres stadig. Fristen for å melde sitt kandidatur var opprinnelig 7. mai, men nå har regjeringen måttet utsette fristen til 15. mai fordi bare et tyvetalls kandidater har meldt seg. For å melde seg må de ha en skatteattest som viser at de har betalt sin skatt. Men byråkratiet fungerer sent, og mange potensielle kandidater har ikke fått attestene. Dessuten har Valgkommisjonen (CENIT) nylig gått ut og sagt at på valgsedlene «bulletin unique» skal det ikke være bilder av kandidatene, bare partienes logoer, fordi dette skal være listevalg og ikke personvalg. Hvorfor kommer denne bestemmelsen nå, rett før fristen? Enkelte kandidater meldte seg i 2010 da det var planer om å gjennomføre kommunevalget. De betalte da en kausjon som ikke er blitt tilbakebetalt. Resolusjonene fra Forsoningsmøtet om at de statlige institusjonene burde oppløses, gjør at tilliten til myndighetene er på et lavmål. I det hele tatt virker valget dårlig forberedt, og enkelte begynner å spørre om kommunevalget vil bli utsatt igjen. Det er 1693 kommuner på Madagaskar. (Tribune, 7. mai).

Ravalomanana vil lette trykket på presidenten

Detaljer: Publisert: lørdag 09. mai 2015 19:36; Skrevet av Øyvind Dahl

«Går du fremover, dør bestefar, går du bakover, dør bestemor», sier et gassisk ordspråk. Dette ordspråket beskriver godt dilemmaet til president Hery Rajaonarimampianina etter gjennomføringen av forsoningsmøtet. Leder for Kirkerådet har sagt at ballen er nå hos presidenten. Særlig er det resolusjonen om å oppløse institusjonene, Nasjonalforsamlingen og Regjeringen, som vekker motforestillinger hos alle som er redd for nytt kaos. Men presidenten vil ikke uttale seg til pressen. Ekspresident Marc Ravalomanana uttalte under Madagaskars internasjonale varemesse at «forsoningsarbeidet går gjennom forskjellige etapper og en oppløsning av institusjonene er ikke nødvendigvis det som skal prioriteres i dette øyeblikk». En slik uttalelse tolkes om et forsøk på å lette trykket på presidenten. Thierry Rakotoarivony i oppfølgingskomiteen for forsoningsprosessen sier at det er ikke snakk om oppløsning, men endringer. På den andre siden har presidenten undertegnet resolusjonene og må følge opp. Det pekes også på at Staten har betalt omkostningene for forsoningsmøtet. Dersom intet skjer, er disse pengene bortkastet. (Tribune, 9. mai 2015).

Antananarivos borgermester trekker seg

Detaljer: Publisert: lørdag 09. mai 2015 19:34; Skrevet av Øyvind Dahl

Den statsutnevnte borgermesteren i Antananarivo, Ny Hasina Andriamanjato, har trukket seg fra sitt verv «for å kunne uttrykke seg fritt, før under og etter valget», som han sier det. Det må forstås slik at han ønsker å få en posisjon i det fremtidige styret. Ifølge regelen heter det at en PDS (borgermester utnevnt av staten) ikke kan stille til valg uten at han fratrer sine funksjoner. (Tribune 8. mai 2015).

Forsoningsmøte skaper vanskelige dilemma for presidenten

Detaljer: Publisert: lørdag 09. mai 2015 19:30; Skrevet av Øyvind Dahl

Det nasjonale forsoningsmøtet er avsluttet og et felles kommunike er undertegnet av de tre presidentene, Didier Ratsiraka, Marc Ravalomanana og Hery Rajaonarimampianina sammen med de fire kirkelederne for den katolske, den reformerte, den lutherske og den anglikanske kirken. Møtet var boikottet av eks-presidentene Zafy Albert og Andry Raojelina. Presidenten har annonsert at husarresten til Marc Ravalomanana oppheves med øyeblikkelig virkning, men han har tatt betenkningstid når det gjelder de andre resolusjonene, spesielt den som anbefaler oppløsning av alle institusjonene slik som Nasjonalforsamlingen, ettersom det vil føre til en ny overgangsordning og nytt politisk kaos. Presidenten i Nasjonalforsamlingen Jean Max Rakotomamonjy spør hvilken myndighet forsoningsmøtet med 1830 representanter har til å kreve oppløsning av Nasjonalforsamlingen som representerer hele folket og er demokratisk valgt. Rajoelinas gruppe, som ikke var til stede på møtet, sier at Marc Ravalomanana er den store vinner. I stedet for å bli stilt for retten oppnår han immunitet. Også resolusjonen om endring av grunnloven til et sterkere presidentstyre vekker diskusjon. Lederen for Kirkerådet, pastor Lala Rasendrahasina, sier at disse resolusjonene bare er å oppfatte som forslag. Det er opp til presidenten om han vil iverksette dem og når han eventuelt vil gjøre det. (Tribune, 5. mai 2015)