Madagaskarnytt

Ravalomanana tilbake i sitt hjem

 Marc Ravalomanana kom tilbake til sitt hjem på Faravohitra i hovedstaden på selveste julaften som et ledd i forsoningsprosessen. Han er fortsatt i husarrest, men i sitt eget hjem. Det betyr at han ikke får uttale seg offentlig, han får ikke snakke med journalister og kan heller ikke motta besøk. Han har også fått tillatelse til å delta på julegudstjenesten 25. des. i landsbyen som er hans fødested Imerikasinina. Samtidig er fem politiske fanger satt fri, det gjelder flere militære blant dem tidligere kommandant Charles Andrianasoavina som var meget aktiv under kuppet i 2009. Dette er det første resultatet av toppmøtet som fant sted 19. desember i regi av Kirkerådet FFKM. (Tribune) (26. des. 2014)

 

Ny nasjonal utviklingsplan

 

 

Regimet til Hery Rajaonarimampianina har arbeidet med en ny Nasjonal utviklingsplan «Plan National de Développement» (PND) som skal erstatte Marc Ravalomananas femårsplan «Madagascar Action Plan» 2007-2012 (MAP) som gikk i vasken ved statskuppet i 2009. De internasjonale donorene og bankene har krevd at en slik plan skal foreligge før de kan overføre penger til utvikling av landet. Nå foreligger en interimsplan for årene 2015-2016 (PND Intérimaire). Ifølge planen trenger Madagaskar 10 212 milliarder ariary (3,9 milliarder USD) for å få i gang utviklingen etter krisen. Interimsplanen prioriterer godt styresett, økonomisk gjenreisning og kontroll av inflasjonen. (Tribune) (24. des. 2014)

 

 

 

AGOA er tilbake

 

 

African Growth Opportunity Act (AGOA) er en avtale med USA om at tekstilindustribedrifter kan sende sine produkter tollfritt inn i USA. President Hery Rajaonarimampianina proklamerte den glade nyhet ved et bedriftsbesøk i frisonen ved Ivato. Madagaskar er tatt inn i varmen igjen og det er håp om nye arbeidsplasser. I de neste to-tre måneder blir det skapt 1500 nye jobber. «Det tar en dag å rive ned, og fem år å bygge opp», sa presidenten og refererte til hendelsene da 60 000 AGOA-arbeidsplasser gikk tapt som følge av krisen i 2009. Tapet av disse arbeidsplassene fikk følger for 300 000 i underleverandørindustrien, noe som har bidratt til den sosiale krisen og fattigdommen som vi nå er vitne til. Madagaskar må konkurrere med Kambodsja, Vietnam og Bangladesh som har tilsvarende avtaler. (Tribune) (17. des. 2014)

 

Streik førte til blodbad i Morondava

 

 

Arbeidere på sukkerfabrikken SUCOMA, som er en statsbedrift styrt av kinesere, har streiket en måneds tid i Morondava. I går arresterte ordenspolitiet en streikeleder. Da begynte demonstrantene å kaste steiner, flere ble arrestert, og nå gikk folkemengden mot gendarmeriet i raseri. Flere ble arrestert, og politiet skjøt og drepte tre personer og tre ble såret. Mange spør om politiet ikke har tåregass eller gummikuler. Hvorfor skjøt de med skarpt inn i folkemengden? Dette er en belastning for statsminister Roger Kolo som selv kommer fra Morondava. Rasende folkemengder gikk løs på sukkerfabrikken som har måttet stenge. (La Gazette) (11. des. 2014)

 

Alle politiske fanger blir satt fri

For første gang har de siste fem statssjefene samlet seg rundt det samme bordet den 19. desember 2014 og snakket om forsoning.  

 

 

 

Fra venstre: Hery Rajaonarimampianina, Zafy Albert, Didier Ratsiraka, Marc Ravalomanana, Andry Rajoelina. (Foto: Tribune)


Alle politiske fanger skal frigis før utløpet av året 2014. Ravalomananas tilfelle skal utredes nærmere, og neste toppmøte skal gjennomføres 13. januar. Da skal man diskutere hvordan forsoningen skal integreres i befolkningen. Dette er de viktigste resultatene av møtet. Etter råd fra kirkelederne har ingen av statslederne uttalt seg til pressen. Bare FFKMs talsmann biskop Ranarivelo Samoela har lest sluttkommunikeet for pressen. Statslederne kom alene med unntak av livvakter, Marcs sønn og Andrys støttespiller Christine Razanamahasoa var med på hotellet.

 Det var et historisk møte som fant sted på Kongressenteret like ved Ivato i hovedstaden. Marc R. kom med fly fra Antsiranana og ble fraktet med helikopter til konferansehotellet. De andre kom med bil. Møtet varte fra kl. 10 til kl. 19. Møtet skjedde i regi av Kirkerådet FFKM som består av lederne for de fire kirkene: Den romersk-katolske, Den reformerte, Den lutherske og Den anglikanske kirken.

 De arresterte fra flyplassen på Antsirabe og den tidligere livvakten for Marc , Jean Marc Koumba, som er mistenkt for å hjelpe eks-presidentens ankomst til landet, ble satt fri dagen før toppmøtet. Ravalomananas tilhengere forventer at deres leder blir satt fri før årsskiftet. (Tribune) (20. des. 2014)

 

Presidenter forsones?

 

 

President Hery Rajaonarimampianina har gjennomført samtaler med eks-president Marc Ravalomanana. De har møttes ansikt til ansikt på øya Nosy Be på nordvest Madagaskar 15. desember med Kirkerådet FFKM som vertskap. Etter møtet ble Ravalomanana ført tilbake med helikopter til sin husarrest ved Antisranana på nordøstkysten. På spørsmål om Marc blir løslatt før årets slutt, svarer president Hery «La oss først gjennomføre prosessen». Men i tråd med forsoningsprogrammet har Hery allerede gjennomført møter med to tidligere valgte presidenter, nemlig Albert Zafy og Didier Ratsiraka. Men disse er frie borgere; når det gjelder Marc så er hans skjebne helt i den sittende presidentens hånd. Når det gjelder den tidligere kuppresidenten Andry Rajoelina og hans støttegruppe MAPAR, så mener de at et møte med den tidligere fienden er forræderi. De har nettopp markert fireårsdagen for grunnloven for den fjerde republikk. Den ble iverksatt 11. desember i 2010. De hevder at regimet er i stor fare ved at den sittende presidenten Hery snakker fred med fienden Marc. Men MAPAR er også splittet i tre grupper. MAPAR 2 og MAPAR 3 sier at de støtter «betingelsesløst» den sittende presidenten Hery Rajaonarimampianina. (Tribune, L’Express) (17. des. 2014)

 

FN vil bidra til forsoning

 

 

FN har sendt en delegasjon etter invitasjon fra Madagaskars president, for å bidra til stabilisering og forsoning. FN ønsker å bidra til at Madagaskar gjennomfører veikartet, det innebærer ny status for den avsatte president Marc Ravalomanana og gjennomføringen av kommunevalgene. Det kan også bety økonomisk støtte. (Tribune) (10. des. 2014)

 

Ekstra informasjon