Madagaskarnytt

Vern av miljøet for gassernes skyld

Detaljer

Publisert: onsdag 01. oktober 2014 11:55

Skrevet av Øyvind Dahl

Vern av miljøet for gassernes skyld

Hvorfor skal Madagaskar verne om naturen når det er de rike landene som gjennom industrialiseringen bidrar mest til oppvarmingen av kloden? Direktør for Verdens Naturfond (WWF) på Madagaskar Anitry Ny Aina Ratsifandriahamanana svarer i et intervju at det er gasserne som bruker den gassiske naturen. Når skogene forsvinner, forsvinner også vann og biologisk mangfold, og det er gasserne selv som taper. Gasserne må stoppe avskoging, ikke bare for å bidra til reduksjon av CO2-utslippet på verdensbasis, men for å sikre sin egen fremtid. Kortsiktig utnytting av naturen slår tilbake på en selv. Også Kina har innsett dette og har nå en ambisiøs femårsplan for å skape en bærekraftig utnyttelse av naturen. (L’Express) (30. sept. 2014)

Kurs i kinesisk er populært

Detaljer

Publisert: torsdag 25. september 2014 22:37

Skrevet av Øyvind Dahl

8000 studenter har fulgt kursene i kinesisk som gis av Confusius-instituttet ved Universitetet i Antananarivo. Kinesiske investeringer i gruver, petroleum og handel motiverer unge gassere til å lære språket. (L’Express) (25. sept. 2014)

Hva skal skje med de «spredte øyer»?

Detaljer

Publisert: torsdag 25. september 2014 22:32

Skrevet av Øyvind Dahl

Som kjent er det flere spredte øyer i Mosambik-kanalen og rundt Madagaskar som Madagaskar krever suverenitet over. Det dreier seg om Europa, Basas da India, Juan de Nova og Iles Glorieuses. Når det gjelder øya Tromelin så administreres den allerede i et samarbeid mellom Frankrike og Mauritius fra 2010. President Hery Rajaonarimampianina har foreslått en lignende ordning for de andre øyene, en felles administrasjon av Frankrike og Madagaskar og har nedsatt en felles komite ledet av Frankrikes og Madagaskars utenriksministre. Men dette er høyst omdiskutert, og noen mener det er et forræderi, fordi disse øyene alltid har tilhørt Madagaskar. I kolonitiden administrerte Frankrike disse øyene sammen med Madagaskar. Kolonien var kalt «Madagascar et dépendences». Da Madagaskar ble uavhengig i 1960, beholdt Frankrike «les dépendences». Dette er uakseptabelt, og allerede president Didier Ratsiraka krevde i 1972 herredømmet over disse øyene, som i dag har fått økt økonomisk interesse, fordi det kan være store mineral-, olje- og gassforekomster innenfor de økonomiske sonene.

Professor Raymond Ranjeva, som har vært dommer ved den internasjonale domstolen i Haag, sier at Madagaskars råderett over disse øyene er anerkjent av FN. «Det blir meningsløst å snakke om en felles administrasjon av det som tilhører oss», sier han. (Tribune) (23. sept. 2014) (l’Express) (30. sept. 2014)

Manglende forsoning

Detaljer

Publisert: onsdag 01. oktober 2014 11:55

Skrevet av Øyvind Dahl

Den nye presidenten har helt siden innsettelsen snakket om nasjonal forsoning. Men Ravalomananas tilhengere sier at så lenge eks-presidenten ikke får komme tilbake, så blir det ingen forsoning. Ravalomanana selv truer med en gjentagelse av konflikten i 2002, men de fleste mener at folk er ikke interessert i mer politisk uro akkurat nå. Men slike trusler bidrar ikke til tillit for de som vil investere økonomisk på Madagaskar. (Tribune) (30. sept. 2014)

Regimet stoler ikke på Ravalomanana

Detaljer

Publisert: torsdag 25. september 2014 22:36

Skrevet av Øyvind Dahl

Justisminister Noëline Ramanantenasoa sier at en eventuell retur av Marc Ravalomanana avhenger ikke av Justisdepartementet. Det avhenger av politikerne og Marc Ravalomanana selv. Vil en retur av den tidligere presidenten bidra til forsoning eller det motsatte? Justisministeren sier at Ravalomanana ikke er til å stole på. Han underskrev Dakar-avtalen sammen med daværende president Didier Ratsiraka i 2002, men fulgte ikke opp. Han sa at hans kone Lalao Ravalomanana skulle komme tilbake på grunn av humanitære årsaker i 2013, men da hun kom, presenterte han henne som presidentkandidat. Vil Ravalomanana hodle sine løfter? (L’Express) (25. sept. 2014)

Desentralisering – ny kommunestruktur

Detaljer

Publisert: torsdag 25. september 2014 22:30

Skrevet av Øyvind Dahl

Innenriksministeriet har mottatt 300 søknader om nye kommune- og regionstrukturer. På Madagaskar er det nå 1549 kommuner og 22 regioner. Også i enkelte byer skal kommunene restruktureres. Forslaget går ut på å dele opp Antananarivo i seks kommuner. Nasjonalforsamlingen må vedta nye strukturer før kommunevalgene kan gjennomføres. Innenfor kommunene kan det eksistere flere fokontany-er som er den minste administrative enheten på landsbynivå. Fokontany-lederne er valgt lokalt, men må innrette seg etter direktiver fra kommunene. De er også betalt av kommunene. Det kan sette fokontany-lederne i en vanskelig skvis mellom kommunene og de som har valgt dem. (Tribune) (22. sept. 2014).