Madagaskarnytt

Menneskerettighetene er fortsatt en drøm

 

 

Den økende fattigdommen de siste fem årene bidrar til en fornektelse av menneskerettighetene, sa direktør for menneskerettigheter og internasjonale relasjoner, Lucien Rakotoniaina, på menneskerettighetsdagen. Afrobarometeret for 2013 viser at 51% av de spurte sier at de mangler tilgang til rent vann, mens det var 22% i 2005. Ifølge UNICEF er det en million barn som ikke kunne sette seg på skolebenken dette året. I 2011 er det 40% av de unge som aldri leser en avis, ser ikke på fjernsyn og hører ikke på radio. Det er bare blitt flere i denne kategorien når det ifølge Verdensbanken er 92% av befolkningen som dette året lever under fattigdomsgrensen på 2 USD. (L’Express) (11. des. 2013)

 

Sør-Afrika som eksempel

 

 

I en kommentarartikkel i Tribune spør Ndimby A. om Madagaskar kan få til en forsoning slik som Sør-Afrika. Presidentvalget står mellom to marionetter for de to kamphanene Marc Ravalomanana og Andry Rajoelina. For at en forsoning skal være mulig, må de to ytterlighetene bekjenne sine feil og rekke hverandre hånden. Marc R. må innrømme at han monopoliserte økonomien, og Andry R må innrømme at han tok makten gjennom et ukonstitusjonelt kupp. Det var han som sendte folkemengden inn i den røde sone foran presidentpalasset den 7. februar 2009. Han visste at det kunne bli blodsutgytelser. Men vil han innrømme det? Konsekvensen av vanstyret har vært økende fattigdom (92% under fattigdomsgrensen), økende arbeidsløshet, barn får ikke skolegang, bedrifter er gått konkurs, regnskogene plyndres, manglende sikkerhet og nasjonale tap. Det har ikke vært noen tradisjon for demokratisk skifte av makt på Madagaskar. Maktskiftet har oftest skjedd ved ukonstitusjonelle maktovertagelser, (1972, 1991-2) der den som har makten tar all makt uten å innrømme motparten noen andel. I Sør-Afrika ble det nedsatt en sannhets- og forsoningskommisjon for å bygge bro. Mandela og de Klerk kunne ta hverandre i hånden og skape en regnbuenasjon. Madagaskar har vinglet fra en ytterlighet til en annen uten å fordele makten. «Det vil ikke skje noen forsoning uten tilgivelse, ingen tilgivelse uten sannhet og ingen sannhet uten rettferdighet», sier Ndimby A. (Tribune) (9. des. 2013)

 

Vanskelig debatt mellom presidentkandidatene

 

 

De to presidentkandidatene møttes til TV-debatt i går kveld. Teknisk var det dårlig lyd, og kandidatene maktet ikke å fokusere på forståelige tema om økonomi og samfunnsproblemer. De kunne ha tatt opp utfordringer om utdanning, helse, sikkerhet, rent vann, arbeidsplasser for unge, marginaliserte folkegrupper, osv. Men det var for mange tema og resultatet ble at de snakket forbi hverandre og ikke med hverandre. Jean Louis Robinson fremholdt at målet var å få slutt på sløsing og vanstyre, etablere en troverdig rettsstat, prioritere matsikkerhet og få på plass en ny oppdatert Madagascar Action Plan (MAP) som ble avbrutt da Ravalomananas regime falt. Hery Rajaonarimampianina, som tidligere finansminister, mestret bedre de makroøkonomiske spørsmålene. Han ville få på plass et skattesystem som kan skaffe staten inntekter og etablere et gjennomsiktig fond for å bygge infrastrukturene og trekke til seg utenlandske og innenlandske investorer. Robinson brukte hver anledning til å peke på alt som har gått galt i overgangsperioden etter kuppet (korrupsjon, dårlig administrasjon, usikkerhet for røverbander, etc.). Han vil prioritere skolekantiner, skolemateriell, helse. Det virket som om ingen av dem hadde en klar ideologi å styre landet etter. (Tribune) (6. des. 2013)

 

Hvem støtter hvem?

 

 

Presidentkandidatene, som ikke vant frem under første runde, toner nå flagget. Roland Ratsiraka (9%) som gjorde det godt i sin hjemprovins, Toamasina, vil støtte Hery Rajaonnarimampianina som er Rajoelinas foretrukne kandidat. Lederen for miljøpartiet De grønne Saraha Georget (4,5%) sier hun vil støtte Jean Louis Robinson. Camille Vital (6,8%) var statsminister under Andry Rajoelina. Men han har klart sagt fra at han vil støtte Robinson som representerer Marc Ravalomananas fløy. Vital gjorde det godt i Toliara som er hans hjemprovins. Overgangspresident Andry Rajoelina støtter åpenlyst Heri R. Hajo Andrianainarivelo som var nr. tre på listen med (10,5%) sier han vil være nøytral. (L’Express) (4. des. 2013).

 

Gull eksporteres ulovlig

 

 

I løpet av dette året har gruveministeriet registrert eksport av 150 kg. gull. Det har gitt staten inntekter på 2 milliarder Ar (5,4 mill. NOK). Utenlandske kilder hevder at 250 kg eksporteres ulovlig hver uke. Dette kunne gitt staten milliardinntekter. Riktignok blir noen kg konfiskert ved sikkerhetskontroller, men hvor er det blitt av dem?, spør gruveminister Daniela Randriafeno. I kolonitiden eksporterte Madagaskar flere tonn gull per år.  (Tribune) (9. des. 2013).

 

CENIT er klar for regnet

 

 

Den uavhengige valgkommisjonen (CENIT) er klar for å gjennomføre valget selv om det er regntid. På de vanskeligst tilgjengelige stedene skal valgmaterialet hentes med helikopter. (L’Express) (4. des. 2013)

 

Tre debatter på nasjonalt fjernsyn

 

 

Den offisielle valgkampen starter i dag.

 

 

 

Den 4. desember skal de to presidentkandidatene møtes til debatt om den økonomiske og sosiale utfordringer som landet står overfor. Sosiale problemer og sikkerhet vil være tema. Likeså utdanning, helse, vann, matvaresikkerhet og andre utfordringer. Debatten foregår på gassisk.

 

 

 

Den 11. desember vil de diskutere Madagaskars plass mellom nasjonene. Diplomatiet, relasjoner til landene rundt Det indiske hav, Afrika, Asia Europa og Amerika. Denne debatten vil foregå på fransk.

 

 

 

Den 18. desember skal de drøfte politiske spørsmål. Retur av politikere i eksil, gjeninnføringen av rettsstaten, kamp mot korrupsjon, reform av rettsvesenet, pressefrihet, menneskerettigheter, fordeling av landets rikdom, desentralisering, hvordan hindre fremtidige kriser, m.m. Debatten skal foregå på gassisk. (Tribune) (29. nov. 2013)

 

Ekstra informasjon